Samtlige norske virksomheter bør forberede seg på hvordan de skal takle et stort sykefravær ved en pandemi, anbefaler det europeiske smitteverninstituttet ECDC. Selv de friske blir hardt rammet hvis togene og andre kollektivtilbud stanser under en influensapandemi.
- Ved en alvorlig epidemi er det ikke vanskelig å forestille seg at halvparten av de ansatte i enkelte bedrifter blir syke, sier smittevernoverlege Frantz Leonard Nilsen i Oslo til Dagsavisen.
- Virksomheter ikke forberedt
Spesialrådgiver Karl-Olaf Wathne i Helse- og omsorgsdepartementet er også bekymret.
- Generelt sett har ikke virksomhetene i tilstrekkelig grad lagt planer for hvordan de skal takle en pandemi.
Han nevner kraftforsyning, renovasjon, brannvesen og kollektivtrafikk som eksempler på bransjer hvor konsekvensene kan bli store for hele samfunnet, hvis det ikke finnes gode beredskapsplaner og aktiviteten dermed blir betydelig redusert, eller i verste fall stanser opp.
Ikke godt nok
I fjor høst foretok ECDC en evaluering av den norske pandemiplanen fra 2006. Den endelige rapporten blir klar først om noen få uker, men allerede nå er en del foreløpige konklusjoner blitt kjent:
Det er gjort mye med pandemiplanlegging i Norge, men fortsatt er det en del som gjenstår, særlig i andre sektorer enn helsesektoren.
Kvaliteten på pandemiplanene i kommunene er variabel.
Den norske strukturen med 431 selvstyrte kommuner og ulike former for regional inndeling, gjør det krevende å få til et godt samarbeid mellom aktørene.
Alle virksomheter, også offentlige, bør planlegge for et stort fravær slik at det ikke blir en stans i aktiviteten under en pandemi.
Mangler oversikt
- En del virksomheter har satt i gang slik planlegging, men vi har ikke total oversikt over hvem som har slike planer og hvem som mangler dem, sier Wathne.
I forbindelse med en planlagt revisjon av den nasjonale pandemiplanen, mener han det vil være naturlig å se nærmere på om det bør stilles krav til at alle virksomheter må ha sin egen pandemiberedskap.
Denne reviderte planen kan bli ferdig innen utgangen av året, antyder Wathne.
Smittevernoverlegen i Oslo synes forslaget fra ECDC er fornuftig.
- I helsesektoren er man rimelig godt forberedt på en pandemi, men i samfunnet for øvrig er dette for dårlig ivaretatt, sier Nilsen, som i disse dager arbeider med en ny og mer utdypende versjon av Oslo kommunes egen pandemiplan.
Ringvirkninger
- Alle organisasjoner, særlig de med ansvar for sentrale samfunnsfunksjoner, bør ha en beredskap, slik at de er forberedt hvis mange ansatte blir borte fra jobb i en periode, fortsetter Nilsen.
- En slik beredskap kan for eksempel innebære at man iverksetter et samarbeid med andre virksomheter, slik at man totalt sett får mulighet til å spille på flere ansatte.
I Oslo kommunes nye pandemiplan vil hovedfokuset være på utfordringene helsevesenet kommer til å stå overfor ved en pandemi.
- Helt ned på bydelsnivå vil man få et betydelig ansvar både når det gjelder vaksinasjon og utdeling av medisiner, opplyser Nilsen.
- Det er også viktig å få på plass en fraværsberedskap som omfatter alle andre sentrale kommunale aktiviteter, slik som brannvesen, renovasjon og vann- og avløpsetaten. Andre samfunnsaktører er også viktige, slik som telekommunikasjon og IKT. Hvis disse funksjonene blir rammet ved en pandemi, kan det jo slå tilbake på helsevesenet.
