Kvinner i servering og serviceyrker har mest helseplager
En ny levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø viser at yrkesaktive opplever en positiv trend innenfor de fleste arbeidsmiljøområder. Mest helseplager har renholdere, kokker, kjøkkenassistenter, frisører og servicepersonell i hotell- og restaurantbransjen, skriver nettstedet fastfood.no.
– Det er gledelig å se at utviklingen i arbeidsmiljøet er positiv. Men det er fortsatt utfordringer når det gjelder arbeidshelsen, sier arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen i en pressemelding.
Statsråden viser til at denne undersøkelsen i større grad enn tidligere gjør det mulig å identifisere spesielt utsatte yrkesgrupper.
– Dette gjør at vi har styrket grunnlaget for å forebygge ved å målrette informasjons- og tilsynsvirksomheten, sier arbeidsministeren.
Store forskjeller
Det er Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA) som står for undersøkelsen. For første gang gis det et detaljert og samlet bilde av hvordan norske yrkesaktive i ulike yrker beskriver arbeidsforhold og arbeidsrelaterte helseplager.
Selv med en generell positiv utvikling, er det store forskjeller mellom kvinner og menn, unge og gamle og mellom ulike yrkesgrupper.
Muskel- og skjelettsmerter
Blant yrkesgruppene som rapporterer flest plager, er mannsdominerte yrker i tradisjonelt tungt arbeid, og kvinnedominerte yrker innenfor matlaging, renhold , service og helsevesen. Plagene gjelder særlig muskel- og skjelettsmerter. De samme yrkesgruppene rapporterer også psykososiale og organisatoriske belastninger, som igjen kan ha stor betydning for muskel- og skjelettsmerter.
Vonde nakker og skuldre
Kvinner rapporterer mer nakke- og skuldersmerter enn menn, også innenfor samme yrkesgruppe. Psykiske plager er relativt likt fordelt mellom kvinner og menn, mens arbeidsskade på jobb forekommer oftere blant menn.
Mest plager av forskjellig art oppgir sysselsatte innenfor primærnæringene, operatører i næringsmiddelindustrien og ufaglærte.
Undersøkelsen baserer seg på levekårsundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå fra 2006/2007. Undersøkelsen som nå også omfatter arbeidsmiljø, er basert på langt flere intervjuer og gir mer detaljerte opplysninger om forholdene for ansatte i ulike yrkesgrupper. Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) har finansiert utvidelsen av utvalget.
