Risikovurdering: nøkkelen til en sunn arbeidsplass

De fleste av disse ulykkene og sykdommene er mulig å forebygge, og første skrittet for å forebygge dem, er å risikovurdere. Hvert femte sekund er en arbeidstaker i EU involvert i en arbeidsulykke som gjør at han eller hun må bli hjemme mer enn tre dager fra jobben, skriver Arbeidstilsynet på sine nettsider. - Vi vil gjøre arbeidsgivere, arbeidstakere og HMS-personell klar over at en ordentlig risikovurdering er nøkkelen til en godt helse, miljø og sikkerhetsarbeid sier Jukka Takala, direktør i EU-OSHA.

Millioner skades "

Hvert år er det altså millioner av mennesker i EU som skades eller får ødelagt helsen på andre måter på arbeid. 7500 dør i arbeidsrelaterte ulykker, 159 500 dør av arbeidsbetingede sykdommer, og 7 millioner blir hjemme fra arbeid mer enn tre dager på grunn av ulykker på arbeidsplassen. I den norske arbeidsmiljøloven er arbeidsgiver pålagt å gjennomføre kartlegginger og risikovurderinger av arbeidsmiljøet. En del virksomheter betrakter denne lovparagrafen som mas, overformynderi, og at risikovurdering er noe som skjer av seg selv ut fra sunn fornuft. Dette gjelder særlig små- og mellomstore bedrifter.

Noen skrekkeksempler

En 18-årig mekanikerlærling døde fire dager etter at han ble sterkt brannskadet på jobb. Han var i ferd med å hjelpe til med å tømme en blanding av bensin og diesel fra et avfallsspann over i en tank på verkstedet da bensinen eksploderte. Han var under opplæring og helt avhengig av oppfølging fra arbeidsgiver og verkstedsleder. Firmaets holdning var at arbeidsmiljø var et spørsmål om sunn fornuft som medarbeiderne kunne erfare seg fram til. Før det hadde gått to timer av første arbeidsdag, brakk en 16-åring begge beina da han falt ned fra brettet på en 18-tonns renovasjonsbil og ble trukket med under den. Han sto utenpå bilen mens den kjørte, fordi det ikke var plass nok i førerhuset til både ham og de tre andre. De var alle utsendt fra et vikarbyrå. Virksomheten hadde rutiner for utførelsen av arbeidet, men ikke tilstrekkelig kontroll med at de ble overholdt. Det var dermed et spørsmål om manglende opplæring og risikovurdering.

Raske og langsomme skader

De fleste skader i arbeidslivet skjer likevel ikke ved plutselige ulykker. De utvikles sakte til sykdommer og helseplager, gjennom påvirkning over lang tid. Helseskader fra kjemisk eksponering viser seg ofte ikke før etter flere år. Belastningslidelser, psykiske plager og stress er de vanligste diagnosene ved langtidssykemelding og uføretrygding. Disse kan ofte knyttes til ergonomiske og organisatoriske forhold i arbeidslivet.

Hva kan gå galt?

Manglende risikovurdering på en arbeidsplass kan føre til skader, helseplager og sykdommer, og det vil føre til arbeidstakere som generelt føler seg mindre ivaretatt. Manglende risikovurdering innebærer altså risikabelt arbeidsmiljø fordi virksomheten har latt være å stille spørsmål om hva som kan gå galt.Det er fint med sunn fornuft, og å bygge på erfaring. Men det er ikke tilstrekkelig. Gjennom en systematisk internkontroll, det vil si helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, skaper vi de rutiner og den felles bevisstheten som gjør arbeidsplassen til et sunt og trygt sted å være.

Ikke vanskelig

Identifisering av uønskede hendelser og belastninger kan blant annet gjennomføres ved at vi går observasjonsrunder i virksomheten, og systematisk gjennomgår alle arbeidsoperasjoner og utstyr som er i bruk. For å forenkle arbeidet kan du bruke en sjekkliste for mulige uønskede hendelser. Skjemaet kan du lage selv. Hjelp til relevante spørsmål kan du finne på Arbeidstilsynets nettsider. Mer bransjespesifikke varianter er utarbeidet av bransjeforeninger.

Langsiktig arbeid

" Det tar ofte tid før vi ser nytten av slikt arbeide. Men etter hvert ser vi at vi har stor nytte av det, og at de ansatte føler at de blir tatt på alvor. Det handler om å ivareta de menneskelige ressursene på en best mulig måte. Og i det lange løp er det også en investering i virksomhetens resultater og bunnlinje.(Arbeidstilsynet)