Kvinnene er på full fart inn i det nye arbeidslivet, der kravene til kunnskap, innsats og resultater er høye. Men kvinnene i disse yrkene jobber mindre enn mennene, enten de har barn eller ikke.
Dette kan bety en utvikling mot økt kjønnssegregering internt i disse yrkene, som forsterkes ytterligere i barnefasen, skriver forskning.no. - Men det kan også signalisere en økt forståelse for at det bør være mulig å mestre de nye jobbene og samtidig ha et familieliv og forpliktelser utenom jobben, sier Randi Kjeldstad. Hun har sammen med Silje Vatne Pettersen i Statistisk sentralbyrås forskningsavdeling undersøkt om det å ha barn er en hindring for kvinners deltakelse i de såkalte nye yrkene.
De nye yrkene"
De nye yrkene er yrker som krever høy utdanning og som har hovedvekt på kunnskapsbasert tjenesteyting, informasjonsvirksomhet og moderne teknologi. Eksempler på disse yrkene er ingeniører i enkelte bransjer, meglere, informasjonsmedarbeidere og ulike forretningsyrker.
Grådig og grenseløst?
- Det nye arbeidslivet omtales ofte som grådig og grenseløst. Vår studie viser at kvinner er underrepresentert i dette arbeidslivet, men at det å ha barn, ikke utgjør et større hinder for kvinners deltakelse der enn i andre yrker, sier Randi Kjeldstad
Jobber mindre
Tallene viser at andelen kvinner blant sysselsatte med barn er noe høyere enn blant sysselsatte uten barn i de nye yrkene. Det ser dermed ikke ut til mødre i større grad enn kvinner uten barn velger bort disse yrkene.- Men det kan selvfølgelig være slik at en del kvinner, ut fra antakelsene om lange og ustandardiserte arbeidsdager som vanskelig lar seg forene med barneomsorg, velger seg bort fra de nye yrkene lenge før de eventuelt får barn, påpeker Silje Vatne Pettersen. Kvinner i de nye yrkene med lang og høyere utdanning skiller seg derimot ut med lavere arbeidstid enn kvinnene i andre nye yrker, og i de tradisjonelle yrkene med høyest utdanningskrav.
Arbeidstiden for kvinner og menn nærmer seg
I løpet av perioden 1996-2006 har kvinner og menns arbeidstid samlet sett nærmet seg hverandre, også blant dem som har barn. I de nye yrkene med lang utdanning øker derimot forskjellen i arbeidstid mellom menn og kvinner med barn. For dem uten barn i samme gruppe, og for ansatte i de nye yrkene med kortere utdanning, er det tilnærmet ingen endring.
Stor likhet blant lederne
Aller mest minker forskjellen mellom mannlige og kvinnelige ledere uten barn, og disse to gruppene jobber nå nesten like mye. - Den yrkeskategorien som stemmer best overens med kjennetegnene ved det nye arbeidslivet, er lederne. I vår analyse fremstår de som det nye arbeidslivets kjernetropper når det gjelder arbeidstidsutvikling og arbeidstidskultur, sier Pettersen, og legger til: Når vi likevel har valgt å skille ut lederne som egen gruppe, er det nettopp for å kunne identifisere særtrekk ved deres arbeidstid og tidskultur. Samtidig omfatter gruppen ledere sannsynligvis svært mange som driver sin virksomhet etter gamle, tradisjonelle prinsipper.
Fortsatt store forskjeller
Kvinneandelen i de nye yrkene har økt siden 1996, spesielt i yrkene som krever lang, høy utdanning. Samtidig er andelen kvinner betydelig lavere i disse yrkene enn i de tradisjonelle.Av samtlige sysselsatte i de nye yrkene utgjorde kvinnene omtrent en firedel i 2005. Til sammenlikning utgjør kvinnene omtrent halvparten av de sysselsatte i tradisjonelle yrker med lang høyere utdanning og i yrker med lav utdanning.I tradisjonelle yrker med kort, høyere utdanning utgjør kvinner hele 65 prosent. Denne kategorien omfatter blant annet sykepleiere, lærere, sosialarbeidere og lavere saksbehandlere.- Til tross for en viss oppmykning av kjønnstradisjonelle utdanningsvalg de senere år, er kjønnsfordelingen fortsatt skjev, og betydelig skjevere i de nye enn i de tradisjonelle yrkeskategoriene. Samtidig ser vi at den er svært skjev blant lederne, til tross for en klar økning i kvinneandelen i perioden, forteller Pettersen.(forskning.no)
