- Verneombudsordningen står som en påle i norsk arbeidsliv. Det er en suksesshistorie som har lykkes på nesten alle punkt. Ikke bare i tariffavtaler, men også i det daglige, tyngre HMS-arbeidet, sier Hans Torvatn, arbeidslivsforsker ved SINTEF Ny praksis.
Sammen med sine forskerkolleger Ulla Forseth og Thale Kvernberg Andersen har han gjennomført Norges mest omfattende undersøkelse om verneombud.
Under HMS-tinget 2008, som ble arrangert av Senter for God HMS i går, talte Torvatn til 250 verneombud og HMS-ansvarlige:
- Samlet fant vi et betydelig mer positivt bilde av verneombudene enn vi hadde ventet. Vi trodde at de skulle være mye svakere, ut fra det tradisjonelle synet om at verneombud kanskje er litt saktmodige og stillferdige.
Ros ditt verneombud
- Undersøkelsen viser at verneombudsordningen er veletablert og velfungerende. Dette er et veldig viktig poeng, for det var faktisk ingen av verneombudene som sa det selv i undersøkelsen. Mye av det verneombudene gjør, er nok også usynlig. Mye handler om å snakke med leder for å få på plass formelle ting.
- Spør vi arbeidstakere direkte, svarer de gjerne at det gjøres en god del HMS-arbeid på arbeidsplassen og at det jobbes med arbeidsmiljøet. Det er ikke alltid HMS-arbeidet lykkes, men det jobbes iallfall jevnt og trutt. Verneombudene er med både forebyggende og reaktivt. Norske ledere får gjennomgående god attest for sitt arbeidsmiljøarbeid.
- Samarbeidet mellom verneombud og daglig leder er gjennomgående godt. Det er fjerde gang jeg kommer til en slik konklusjon, så jeg føler meg rimelig trygg på at dette virker bra.
Psykologiske utfordringer
Norske verneombud spiller viktige roller på nesten alle områder, men er ikke alltid oppdatert på dagens og fremtidens utfordringer: Det psykososiale arbeidsmiljøet.
En mye brukt klisje er at vernesko og vernebriller sto på verneombudenes sakskart i forrige århundre. Det er på tid med nytenkning.
- Mye av det fysiske er på plass i dag. Men arbeidslivet endres. Dermed ender verneombudene opp med å ha lite å jobbe med. De psykososiale utfordringene er der, men disse er ikke så langt framme i verneombudenes bevissthet.
LO og NHO med samlet agenda
Oppdragsgivere for verneombudsundersøkelsen er LO og NHO. Under HMS-tinget 2008 var de to organisasjonene representert ved henholdsvis Marianne Svensli (LO) og Siri Møllerud (NHO), som har koordinert samarbeidet med SINTEF.
- Verneombudsarbeidet har i alle år liksom rullet og gått i det stille, fremhever Svensli. Uten at vi har visst så mye konkret om hvordan de jobber eller hvor stor betydning de har. Undersøkelsen viser at verneombudene faktisk spiller en viktig rolle i HMS-arbeidet.
- Undersøkelsen ga mange positive funn, tilføyer Møllerud. Det finnes unntak, men hovedtrekkene er tydelige: Det er et godt samarbeid mellom verneombud og ledelse, det gjøres mye godt HMS-arbeid i norske bedrifter, ordningen er veletablert og velfungerende, samt at stansingsretten fungerer godt lokalt.
HMS-arbeid er en kontinuerlig prosess, både for verneombud og HMS-ansvarlige. For et verneombud er det ikke alltid så lett å gripe fatt i det psykososiale arbeidsmiljøet. Anne Marie Saxlund, rådgiver i Sunne organisasjoner, trakk fram god kommunikasjon som et viktig virkemiddel:
- Et verneombud bør simulere til dialoger om det som er vesentlig for arbeidsmiljøet. De bør bidra til å skape engasjement, mestring og gode relasjoner. Alle vet at det er godt å bli spurt om noe, bli sett, å ha kontakt med andre og ha noen å forholde seg til.
Et vennlig klapp på skulderen og noen rosende ord. En klisjé, men som like fullt må stå på dagsplanen til ledere så vel som verneombud.
Ikke glem enkeltmennesket!
Selv om verneombudsundersøkelsen viser mange solskinnshistorier, finnes det også dem som sliter. Christian Rafn i Sunne organisasjoner minner om at gjennomsnittsbetraktninger er farlige. For eksempel oppgir fire av ti verneombud at de enten har stanset arbeid eller truet med å gjøre det:
- Åtte av ni opplevde ingen negative reaksjoner etter å ha stanset farlig arbeid, noe som selvfølgelig er positivt. Men vi må aldri bli blinde for de 11 prosentene som har opplevd represalier. Blant disse skjuler det seg tragiske historier.
På tilsvarende måte er det skummelt å skjære alle over én kam når det gjelder sykefravær:
- Noen stresses av jobben, andre stresses av privatlivet. Det finnes like mange svar som det finnes mennesker. Det som er riktig for én, er galt for en annen.
- Før eller siden må vi se på enkeltmennesker for å få til forbedring.
Engasjér hver enkelt
Chris Ottesen, også i Sunne organisasjoner, mener verneombudene må dreie mer av innsatsen mot det psykososiale arbeidsmiljøet.
- Deler av dagens vernearbeid består i å finne feil og mangler. Slik må det nok fortsatt være, overfor noen typer arbeidsmiljøutfordringer. Men for å få medarbeidere til å endre holdninger og jobbe sikrere, er det antakelig ikke så fruktbart.
- Jeg tror heller ikke det er noen god løsning for psykososiale utfordringer. Vi må engasjere hver enkelt medarbeider i hva som fremmer egen helse. For noen kan det være kontroll som er viktigst, for andre mening.
- Trekk inn hver enkelt. Medvirkning er en bærebjelke i å få folk engasjert. Egne løsninger gir eierskap.
