Nettverksarbeid og opplæring er de mest effektive virkemidlene for å heve verneombudenes status, mener NHO, som ikke legger like høy vekt på lovarbeid som LO.
– I verneombudsundersøkelsen kommer det klart fram at verneombud ønsker at status skal heves. Men vi har få konkrete forslag på hvordan dette skal gjøres. LO ønsker blant annet å styrke det kollektive arbeidet. Men hva som legges i dette, avhenger nok litt av ståsted, mener Siri Møllerud.
Møllerud i NHO er, sammen med LO, oppdragsgiver for SINTEFs store undersøkelse om verneombud. Under konferansen HMS-tinget 2008 fortalte hun om bakgrunnen for undersøkelsen og trakk fram momenter NHO ønsker å jobbe videre med.
Vanskelig å lovfeste det dynamiske
– Arbeidslivet er i stor forandring og står allerede i dag foran mange utfordringer. Dette vil også påvirke hvordan verneombudene skal jobbe.
En lovfesting av verneombudene kan i verste fall virke hemmende på utviklingen. Det er også store forskjeller fra virksomhet til virksomhet. Det som fungerer for ett verneombud, kan fungere dårlig for et annet.
– Vi tror verneombudene må finne sin plass i praksis. Det er utviklingen i hver bedrift som påvirker denne praksisen.
Verneombudenes må styrkes
NHO ønsker i likhet med LO å styrke verneombudenes rolle. Valget av metode er imidlertid litt forskjellig:
– Ut fra rapporten ser vi at dagens ordning fungerer bra, men at den må styrkes. Ytterligere lovfesting av oppgaver er neppe veien å gå. Da er det viktigere å få til gode lokale avtaler i hver virksomhet.
– Verneombud føler blant annet at de har tid og kompetanse til å utføre vervet, men at de også ønsker seg mer av begge deler. Det blir en utfordring å finne ut hvordan dette kan forbedres.
Fleksibel opplæring
– Verneombudenes kompetanse må være oppdatert i forhold til dagens arbeidsliv. LO og NHO ser sammen på gode kriterier for denne opplæringen.
I dag gjennomgår de nesten alle verneombud de såkalte 40-timerskursene. Disse er forholdsvis standardiserte, og legger (muligens) for mye vekt på fysisk / kjemisk arbeidsmiljø og for lite på psykososiale utfordringer som omstillinger.
– Det bør være en fleksibilitet i verneombudsopplæringen. Det er ikke sikkert at 40-timerskurs alltid er egnet. Dette vil variere fra bedrift til bedrift. Det er viktig at verneombudet har kunnskap om bransjenes risikoområder.
– Kanskje bør læringen foregå på andre måter enn kurs. Jeg tror det er viktig å ta en gjennomgang av hvordan opplæring gjøres i dag. Dette er utfordringer vi vil ta tak i sammen med LO.
Færre vil bli verneombud
LO og NHO er som kjent oppdragsgiver for verneombudsundersøkelsen:
– Bakgrunnen for undersøkelsen er at vi ikke hadde så mye kunnskap om verneombudene, opplyser Møllerud. Vi visste forholdsvis lite om hvordan rollen utføres eller hvordan den fungerer. Vi hadde også fått enkelte bekymringsmeldinger fra medlemsbedrifter om at det var vanskelig å få kandidater til å stille.
– Derfor syntes vi det var viktig å få gjort en skikkelig undersøkelse på verneombudene, og det var også viktig for oss at dette ble gjort sammen med LO.
Skeptisk til å blande inn ytre miljø
LO ønsker å inkludere ytre miljø i verneombudenes oppgaver. HMS står som kjent for helse, miljø og sikkerhet, men det er en kjensgjerning at M-en tolkes forskjellig. Mens noen virksomheter konsentrerer M-innsatsen om arbeidsmiljø og interne forhold, velger andre å inkludere det ytre miljøet, som forurensninger, utslipp og liknende.
– Det ytre miljøet er ikke en naturlig del av arbeidsgiver-arbeidstakerforholdet, mener Møllerud. Arbeidsmiljøloven omhandler arbeidsmiljø og sikkerhet. Både arbeidsgiver og arbeidstaker har her et ansvar. Derfor er det naturlig at verneombudene spiller en rolle.
– Det ytre miljøet er i mye større grad virksomhetens ansvar alene. Det er utenfor et verneombuds oppgave å ha høy fokus på ytre miljø. Vi frykter dette kan forkludre samarbeidet om arbeidsmiljøet.
