Er det mye pyton på jobben, føler de fleste at det er lettere å ta ut sykefravær når dagsformen bare er sånn passe. Men et mindretall er så moralske at de heller kjører seg selv i senk enn å sykemelde seg.
– De fleste er såpass bevisst sine egne og bedriftens behov, at de sørger for å ta ut fravær når det samtidig passer for bedriften. Men noen er så moralske at de må være skikkelig syke for å ta fravær.
– Dette gjør at en del arbeidstakere bukker under, siden de heller går på akkord med seg selv enn å ta ut sykefravær, sier HMS-rådgiver Peter Koren.
Presser seg til uførhet
– For de aller mest moralske av oss er tanken om fravær så fjern at vi til slutt går – bevisst eller ubevisst – inn i utmattethet, utbrenthet og opplevelse av selv å være et problem.
– Noen få er så moralske at de må ha ulykker som er så alvorlige at de blir varig skadd eller dør. Moral kan ha en høy pris.
Bruker ikke pytonet
Sykefravær har ikke bare med moral å gjøre. Det påvirkes i høyeste grad av det vi kan kalle pyton på jobben. Pyton er et fellesnavn for grums og gørr og andre forhold – på arbeidsplassen – som gjør at du går med ulyst på jobben.
Peter Koren har sammen med Lars G. Wessel Johnsen utviklet det de kaller Pytonmodellen. Her forteller han om hvordan modellen ble utviklet:
– Selv om navnet Pytonmodellen er av ny dato, hørte jeg om den første gang i 1993, forteller han. Den gang var jeg direktør for HMS-divisjonen i Direktoratet for Arbeidstilsynet.
Nær krasjlanding for kampanje
– Vi hadde akkurat fått ansvaret for oppfølging av sykefraværskampanjen LO/NHO og 12 millioner kroner fra departementet til å styrke dette arbeidet.
– I beste tradisjon fra den tiden hadde vi i direktoratet begynt å tenke høyt omkring holdningskampanjer og annonser.
– Før vi kom ordentlig i gang møtte jeg den engelske konsulenten Harold Bridger i et styremøte i IFOH, The International Forum for Occupational Health. Han hadde vært president i styret og jeg hadde så vidt hørt om ham tidligere.
Sykefravær på ville veier
Koren minnes med stor munterhet om da han fortalte Bridger om planene:
– Han bare ristet på hodet og så sørgmodig på meg, som ikke visste bedre, og sa:
– Det er bare én ting som virker på sykefravær. Først må du vite at det i enhver bedrift finnes en uskrevet psykologisk kontrakt som sier at det her finnes så og så meget pyton.
– Samtidig har alle en oppfatning av at du kan være borte et visst antall dager fra arbeidsplassen, avhengig av hvor stort pytonet er.
Pyton gjør at det føles legitimt å være borte fra jobben.
Ofte mindre pyton hos ledere
– Oppover i bedriften er det lite sykefravær. Der sikrer lederne seg en avstand til pytonet ved å reise på møter og seminarer, forklarte Bridger.
– Men jo nærmere produksjonsgulvet du er, desto vanskeligere er det å få avstand til pytonet. Da griper du til fravær. Eller – hvis tanken på fravær er fullstendig fjern, kjører deg ned i utmattethet.
Må kartlegge pytonet
Etter Bridgers mening er det bare én måte å redusere sykefravær på, nemlig å kartlegge og nærmest forhandle om hva pytonet virkelig er.
– Bruk kartleggingsmøtet til å finne gode måter å fjerne pytonet på, sa Bridger. Samtidig må du være tydelig i intensjonene om at ting nå skal bli bedre – og like tydelig på at du samtidig forventer at nå skal fraværet ned.
– Du må simpelthen forholde deg til den uskrevne kontrakten. Men den kan naturligvis ikke nevnes, for den finnes ikke. Den må bare håndteres.
– Resultatene kommer, men modellen har også den ulempe at den skaper forventninger om fortsatt pytonarbeid. Sykefraværet vil stige igjen om arbeidet ikke blir fulgt opp, eller dersom pytonet får bygge seg opp, avsluttet Bridger.