Arbeidsmiljøloven M
Bridger og Arbeidsmiljøloven
Harold Bridger (1909-2005) var matematiker av yrke, men ble senere psykoanalytiker og organisasjonskonsulent. Hans arbeid var indirekte til stor inspirasjon for den norske Arbeidsmiljøloven av 1977.
Bridger var opprinnelig matematiker av utdannelse. Han ble major i Hæren under 2. verdenskrig og arbeidet først med rekruttering til forsvaret, senere med å få mennesker med psykiske skader etter krigen tilbake i samfunnet.
Ivret for rehab
- Bridger utdannet seg som psykoanalytiker for å arbeide videre med dette og gled etter hvert over mot grupper og organisasjoner. Han ble rådgiver for store industriforetak som Philips, Shell og Unilever, opplyser HMS-rådgiver Peter Koren, som selv har møtt Bridger.
- Han ble også en av grunnleggerne for det anerkjente Tavistock Institute for Human Relations i London.
Til stor inspirasjon
- Her aner vi at sirkelen sluttes med tanke på den norske arbeidsmiljøloven:
- Einar Thorsrud, en av Arbeidsmiljølovens fedre, reiste som stipendiat til Tavistock fra 1945. Han samarbeidet der med forskere som Fred Emery og Eric Trist – som igjen hadde Harold Bridger som faglig mentor.
- Thorsruds samarbeid ved Tavistock var en vesentlig del av grunnlaget for arbeidsmiljøprosessen, som vi fikk lovfestet med Arbeidsmiljøloven av 1977.
Kartleggingskonferanser gir oversikt
- Kartleggingskonferanser, en arbeidsform som Arne Ebeltoft brukte med stort hell fra Arbeidsforskningsinstituttet, var gods som Thorsrud hadde med seg fra Tavistock, og som bar Bridgers merke.
Ifølge Koren er kartleggingskonferanser meget nyttige for å kartlegge årsaker til sykefravær i organisasjoner.
Sammen med en annen av landets HMS-guruer, Lars G. Wessel Johnsen, har han utviklet en modell for å finne fram til og rydde opp i forhold som kan føre til sykefravær.
Les mer om Pytonmodellen til Koren og Wessel Johnsen her
- Litt forenklet kan vi si at Pytonmodellen er godt forankret i samme filosofi og tankegang som arbeidsmiljøloven, tilføyer Koren, både den gamle og den nåværende. Den passer godt i vårt arbeidsliv og våre prosesser.
Samspill på arbeidsplassen
Pytonmodellen lå også til grunn for Thorsruds og Ebeltofts praksis.
- Disse to er de to store praktikerne i norsk arbeidsmiljøarbeid, de var resultatorienterte utviklere med bedriftsdemokrati og samarbeid som varemerke.
"
