Medarbeidersamtaler er i bruk som HR-tiltak på kanskje åtte av ti norske arbeidsplasser. Men mange kunne med fordel brukt tid og penger på helt andre ting
Medarbeidersamtalen framstår aldeles ikke som noe trylleformular for bedre prestasjoner.
Det mener professor i organisasjonspsykologi Bård Kuvaas, ved Handelshøyskolen BI.
- Det er omtrent like mange positive som negative erfaringer med medarbeidersamtaler. Tar man med kostnadene ved å gjennomføre et så tidkrevende opplegg, er konklusjonen at man egentlig kan la det være, sier Kuvaas.
Fant ingen sammenhengKuvaas har gransket fire ulike utvalg uten å finne noen direkte sammenheng mellom positive opplevelser ved medarbeidersamtaler og arbeidsprestasjonene.
Med andre ord: At den enkelte opplever medarbeidersamtalen som ålreit, konstruktiv, meningsfull og hyggelig, har i seg selv ingen betydning for om vedkommende gjør en bedre jobb eller ikke.
Individuelle hensynKuvaas mener det er viktig at man legger opp medarbeidsersamtalen individuelt, for å treffe behovene til personen som sitter i den andre stolen.
- Alle skal ikke behandles likt. Medarbeidere med lav indre motivasjon og lav autonomiorientering vil kanskje trenge en slik kontroll og oppfølging. Men de beste medarbeiderne blir skadelidende. De kan oppleve medarbeidersamtaler som mas og et forsøk på detaljkontroll.
Riktig bruk av verktøyBård Kuvaas har holdt flere foredrag for ledere og HR-folk om hvilke funn han har gjort i forhold til medarbeidersamtaler. Han får i hovedsak to typer tilbakemeldinger:
- Noen sier at medarbeidersamtaler er et bra verktøy hvis det brukes riktig. Men det gjelder for alt verktøy. En hammer, for eksempel, kan du bruke både til å slå inn en spiker og til å slå folk i hodet.
Les mer om forskningen som Bård Kuvaas har gjort på medarbeidersamtaler i Personal og Ledelse nr. 2. Dessuten forteller flere hr-ledere om hvordan medarbeidersamtalen brukes og oppleves i deres virksomhet.
