Det som er mest spennende med HMS , er at mange veier leder til det samme målet. Ole Anton Rønningen verdsetter de regelmessige verneombudsmøtene høyest.
- Vi møtes omtrent annenhver måned. Det er alltid noe å snakke om. Og ikke minst er det hyggelig å møte de andre under litt roligere forhold enn i hverdagen.Vi er fleksible med tanke på tidspunkt og agenda, men det er en fordel med en noenlunde fast kjøreplan. Vi går fast gjennom ulykker og nestenulykker i hver avdeling.- Hvis det er noe annet nytt, tar jeg opp dette. Jeg er også et bindeledd mot ledelsen og kan formidle det som skjer på topplanet ut til verneombudene.Anton har vært hovedverneombud i drøyt fire år i slakteanlegget som nå heter Nortura Tønsberg, og som inntil nylig gikk under Gilde-navnet.Produksjonsbedrifter er alltid spennende å besøke, og næringsmiddelindustrien er intet unntak. Den er underlagt så mange lover og regler at det ikke er noen vei utenom et systematisk HMS-arbeid.Slakteanlegget utenfor Tønsberg har for eksempel redusert sykefraværet med 25 prosent på få år og er også tildelt LOs HMS-pris. Ikke finne opp kruttet på nytt- Hos oss gjøres mye av vernearbeidet i det vi kaller ressursgrupper. Disse består av avdelingsleder, nestleder, tillitsvalgt og verneombud. Gruppene diskuterer alt fra fysisk vern og psykososialt arbeidsmiljø, til arbeidsbetingelser og investering i nye maskiner.Mange vernesaker blir derfor løst på et ganske lavt nivå, der de hører hjemme, istedenfor at sakene kommer rett opp til meg. - Hvorfor er verneombudsmøtene likevel en fordel?- Det er viktig at verneombudene får luftet det de har på hjertet. Vi snakker litt forskjellig oss imellom enn i ressursgruppene. Dessuten hender det at vi har vernesaker som går på tvers av avdelingene. Det verneombudene ikke får gjennomslag for i ressursgruppene, kan de ta opp seg imellom.Da viser det seg ofte at den utfordringen de har, allerede er blitt løst i en annen avdeling. At verneombudsmøtene er viktige, bekreftes av Ludvig Høst i Skjæreavdelingen:- De utfordringene som finnes, er oftespesielle for hver avdeling. Men mange er også felles. Derfor er det svært interessant å høre om andre avdelinger og utveksle erfaringer. Gjennom møtene får vi ogsåinformasjon om vernearbeidet fra andre anlegg i konsernet, utdyper Ludvig. Viktig å forstå hverandre
- For to år siden tok vi med alle verneombud på omvisning rundt i hele bedriften, fortsetter Anton. Dette gjorde at verneombudene fikk enda bedre forståelse for hverandres avdelinger.For eksempel er det ingen selvfølge at et verneombud i administrasjonen forstår alle problemstillingene som et verneombud i produksjonen har, og motsatt. - Er dere mange verneombud?- 13 inkludert meg. Totalt har vi omtrent 755 ansatte.Tverrfaglige impulserLike viktig som å utveksle erfaringer, er å få inspirasjon utenfra, mener Anton.- På vårt siste møte forklarte en person fra Teknisk avdeling om elsikkerhet. Dette syntes alle var svært nyttig. De fleste av oss jobber jo med elektriske maskiner.Jeg vil prøve å få til flere slike møter, der jeg inviterer fagpersoner eller HMS-avdelingen til å snakke om spesifikke temaer. Da har vi noe lærerikt på møtene, i tillegg til diskusjonene.- Alle verneombudene har dessuten en større samling annethvert år. Sist gang var i høst. Jeg spurte på forhånd verneombudene hva de ønsket seg som tema. Det viste seg at mobbing skåret aller høyest. Derfor fokuserte vi mest på dette sist gang. Vi har en nulltoleranse på mobbing.Samtidig er det viktig at verneombudene vet hvordan de skal håndtere det, hvis det skulle dukke opp en sak. Vernearbeid er gøy!Det var ingen tilfeldighet at han i sin tid ønsket å bli hovedverneombud:- Jeg synes vernearbeid er svært interessant. Du får være med å påvirke en del ting, noe som er veldig positivt. Jeg jobbet også tett med forrige hovedverneombud en stund.Dette gjorde at jeg syntes det var ekstra spennende å stille til valg som hovedverneombud. Før dette var jeg ordinært verneombud i fem-seks år, så jeg visste jo en del om hva jeg gikk til. Tiltak i hverdagen Jeg gis en omvisning i lokalene og merker meg at gulvene har veldig god friksjon, selv på steder med vann. Noe av det Anton minnes som mest positivt i sin karriere, er nettopp hverdagsproblematikken:- En stund slet vi litt med at ett av gulvene var glatt. Hos oss er gulvene laget i små bølgedaler. Gulvene må spyles jevnlig siden vi produserer mat, og vannet må kunne renne vekk. Samtidig gjør gulvformen at det blir litt vanskeligere å kjøre gaffeltruck. Vi måtte legge gulvet flere ganger, men til slutt lyktes vi, og i dag fungerer det bra.- Et annet hverdagstiltak er at vi har hengt opp hyller nær alle stemplingsklokker. Der ligger skjemaer og retningslinjer for å rapportere nestenulykker.Dermed kan alle fylle ut skjemaet og rapportere avvik, hvis de ikke får tak i lederen umiddelbart. I min periode har vi også tatt mer fatt i nestenulykker. Når du gjør noe med nestenulykkene, gjør du også mye for å forebygge de store.- Både forslag og avviksrapporter kan leveres på denne måten - selvfølgelig også anonymt. Ved å dokumentere avvikene, blir det også lettere å få gjennomslag for de sikkerhetstiltakene som trengs. Jeg har et godt samarbeid med både ledelsen og klubben.Jeg er jo ikke alltid enig med ledelsen, men har du først et bra samarbeid, blir du også tatt godt imot når du kommer med et forslag, mener han. HMS-dilemmaer Selv om Anton har et godt forhold til ledelsen og har fått gjennomslag for flere tiltak, er ikke alt nødvendigvis velkomment blant samtlige ansatte. Som hovedverneombud må du ha rak rygg. Han forklarer:- Siden vi arbeider med næringsmidler, er bedriften delt inn i såkalte rene og ikke-rene soner. Det stilles strenge krav til renslighet og påkledning når vi beveger oss mellom de ulike sonene. Samtidig blir det litt tyngre å bevege seg mellom enkelte avdelinger.Dette tiltaket ble innført for mange år siden. Selv om alle hadde en god forståelse for tiltaket, var det nok litt murring i starten. Men etter kort tid hadde alle vent seg til det. Slik er det gjerne når noe griper inn i jobbene våre: Alt som er nytt krever litt tilvenningstid. Men deretter er det uproblematisk.- Av litt nyere dato er et forbud mot radio i hørselsvernet (øreklokkene) i enkelte avdelinger. Mange av oss har en slags samlebåndsjobb, og det er jo sosialt å kunne bruke radio på jobben.Men i noen områder er det nødvendig å sette sikkerheten først. For eksempel er det ikke lov til å lytte på radio når du kjører gaffeltruck.- Dette synes jeg illustrerer en av utfordringene med HMS. Som hovedverneombud må du tåle å gjøre noen inngrep som i første runde kan oppfattes som upopulære.Men det som kan se litt negativt ut i utgangspunktet, kan som regel også ses positivt. Det handler jo om å skape sikre arbeidsplasser. Noe av det som er mest artig i vervet, er å finne de positive argumentene for å selge inn et nytt tiltak, avslutter han.
