Fakta og myter om stress

Mediene siterer ofte under­søkelser med tall og prosenter. Iblant kan det virke som hele befolkningen er i ferd med å gå ned for telling.

Men hva er stress og hva er ikke stress? Når fører stress til sykdom eller at vi blir utbrent? Og hva kan gjøres for å forebygge unødvendig stress?

Den danske forskeren Tage Søndergaard Kristensen fra Det Nationale Forsknings­center for Arbejds­miljø har beskrevet i rapporten Fakta og myter om stress (se nederst for gratis nedlasting).

Hva er stress?

Det finnes intet entydig svar på dette. Internasjonalt ser vi tre hovedtyper av stress­definisjoner:

• Stress definert som en tilstand i individet. F.eks. anspenthet, irritabilitet eller engstelse.
• Stress definert i forhold til omgivelsene. F.eks. høye krav, tidspress, trusler, tap eller farer.
• Stress definert som forhold mellom individ og omgivelser. F.eks. at kravene fra omgivelsene overstiger individets ressurser.

Er stress en sykdom?

Stress er først og fremst skadelig når vi er stresset i lange perioder, det vi kaller kronisk stress.

Det er ikke lett å sette en skarp grense for hvor lenge vi kan gå rundt og stresse før det er skadelig. Men konstant stress i mer enn en måned kan temmelig sikkert betraktes som et faresignal.

Kronisk stress er ingen sykdom i seg selv, men det øker sann­synlig­heten for en rekke sykdommer.

Hva fører til stress?

Forskere snakker om mange forskjellige faktorer som kan føre til stress. Disse kan kategoriseres i seks dimensjoner:

* Innflytelse på eget arbeid* Mening (i betydning sammenheng og formål)* Belønning (lønn, karriere, anerkjennelse)* Forutsigelighet (at vi får relevant informasjon om endringer)* Sosial støtte fra ledelse og kolleger * Krav (mellom arbeids­press og arbeids­mengde)

Hvordan reagerer kroppen?

Fra naturens side er stress en funksjon som bedre setter oss i stand til å møte trusler og farer, for eksempel i form av en sulten løve som hopper ut av buskene. Stress skjerper våre sanser og øker mulighetene for å klare oss overfor en mulig fiende, enten gjennom flukt eller kamp.

Både kamp og flukt krever mobilisering av energi. Dette medfører mer sukker og fett i blodet, høyere puls, høyere blodtrykk, økt størknings­evne i blodet og at mer av blodet går fra tarmene ut i musklene.

I den motsatte situasjon, restiturerer vi oss gjennom hvile eller søvn.

Hvordan mestre stress?

"Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det", som er avgjørende.

Det vil alltid finnes ting, hendelser eller situasjoner som vi opplever stressende. Derfor er det bedre å lære seg hvordan vi kan takle stresset, heller enn å tro at stressfaktorene vil forsvinne av seg selv.

Hvem er stresset?

Vi kan snakke om tre store grupper, som utgjør over halvparten av arbeids­markedet.

Det er ikke lett å avgjøre hvilke gruppe som er mest stresset. Stressnivået kan også endre seg raskt fra individ til individ.

• "Tradisjonelle" problemer: Disse særpreges av krav til tempo, ensformet arbeid, lav innflytelse og få utviklings­muligheter. I denne kategorien finner vi slakteri­arbeidere, syersker, kassa­arbeidere, sjåfører, renholdere m.m.
• Problemer ved klientarbeid: Uklare krav, stort arbeidspress, vold, sjikane, konflikter, følelses­messige krav, vanskelige klienter. Eksempler er sosial­rådgivere, lærere, sykepleiere og hjemmehjelper.
• Problemer med "grenseløst" arbeid: Uendelige krav, uklar grense til fritiden, problemer mellom arbeid og familie, manglende forut­sigelig­het. Her finner vi folk i it-bransjen, medier, reklame, ledelse og deler av den offentlige sektor.

Er stress økende?

Det er vanskelig å svare på hvordan stress utvikler seg, fordi vi har få undersøkelser på dette.

Men det ser ut til at antall mennesker som opplever så kraftig stress at det "bør gjøres noe", er svakt stigende.

Hvordan forebygge stress?

Stressmestringen bør nok gjøres på flere områder, siden stress er komplekst og vanligvis har mange ulike årsaker.

Metodene bør på den ene siden gå ut på å redusere eller fjerne det som gir stress (primær forebyggelse). På den annen side kan vi gjennomføre tiltak som angriper selve stresset, som å lære avslapnings­teknikker, endre livsstil eller endre sykdommer (f.eks. en hjerte­operasjon). Dette kalles sekundær og tertiær forebyggelse.

Ønsker du å lese mer om stress fra Tage Søndergaard Kristensen, kan du laste ned en gratis, fyldig og lettlest publikasjon om temaet.