Fokus på det psykososiale arbeidsmiljøet er viktig for å bedre trivsel. Men i iveren etter å etablere noe nytt og funksjonelt, glemmer mange å rette blikket bakover mot det fysiske arbeidsmiljøet.
Det skriver Jan-Magne Rinde i en kommentar i bladet Utdanning.
Fra den pedagogiske historien har vi fått god kunnskap i hva som fungerer i et skolemiljø. Fundamentalt for god læring er det fysiske arbeidsmiljøet, lærerkompetansen, lærertettheten og tilgangen til relevante læremidler.
I Norge har vi en bygningsmasse som omfatter alt fra flere hundre år gamle bygninger til nye og nye skoler bygget etter moderne pedagogiske prinsipper. De gamle bygningene kan være arkitektoniske perler, men altfor ofte er de nedslitt etter manglende vedlikehold. Hva er signaleffekten av slikt vanstyre til elever og ansatte?
Rinde tviler på om dette utvikler respekten for materielle verdier. Et annet fenomen er at mange elever stues sammen på små areal. Kampen for å bli sett, gjør at uro og støy blir regel snarere enn unntak. Også manglende planarbeid i folketallsutviklingen gjør at skolene blir overbefolket med elever. I industrien settes det inn tiltak for å minimalisere støy. Hva blir gjort av slike tiltak i skolen?
Moderne skoler, på sin side, bygges ofte med en minimalistisk arkitektur og i støyfremkallende materialer. Når metoden for å bli sett av voksne i skolen er å skrike høyt, er det ikke rart at adhd viser en galopperende utvikling.
Å gjøre noe med det fysiske arbeidsmiljøet i skolene, mener Rinde, kan også gi positive konsekvenser for det psykososiale arbeidsmiljøet.
