Du er her

Vil ha inkluderende arbeidsliv for alle

Arbeidsministeren vil gjøre inkluderende arbeidsliv tilgjengelig for alle, ikke bare for IA-bedrifter. IA-avtalen har ført til at sykefraværet i privat sektor har gått ned. Offentlig sektor har liten nedgang.
Av Redaksjonen
Publisert 22.08.2018 12:15

I høst skal IA-avtalen reforhandles. 1. januar skal en ny avtale være på plass, hvis den videreføres. Det kan virke som om partene vil ha en ny avtale, men at det er behov for forandringer, melder frifagbevegelse.no.

– Jeg kan spore en stor IA-trøtthet, vi må ha mer energi inn i avtalen, sier NHOs Nina Melsom.

– Jeg er åpen for å videreføre avtalen, men det må vesentlige endringer til. IA-avtalen har vært bra på den måten at partene har vært nødt til å sette seg ned og se på problemet sammen, men resultatet har ikke vært godt nok, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

Offentlig sykefravær

Sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO er rimelig sikker på at alle parter, inklusive myndighetene, er tjent med en IA-avtale.

– Det har vært krevende å få ned sykefraværet i offentlig sektor, sier Bjørnstad til nettstedet.

Ikke startet ennå

Rett før sommeren la en faggruppe som har vurdert IA-avtalen fram sine konklusjoner:

• Seniorene står lenger i arbeid, mens andelen sysselsatte i befolkningen for øvrig har gått ned.

• Sykefraværet har så å si holdt seg uendret siden 2012.

• Sysselsettingsandelen blant funksjonshemmede har vært stabil siden 2006.

Det har vært et par møter for å diskutere problemstillingene blant dem som skulle forhandle avtalen. Men selve forhandlingene har ikke startet ennå. Aktørene er forsiktige med å si noe som kan påvirke forhandlingene.

God avtale

Sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad, har som utgangspunkt at IA-avtalen er en god avtale.

– IA-avtalen fungerer bra, ikke minst på den enkelte bedrift. Selv om de tre delmålene kan oppleves å være motstridende, har sykefraværet blitt redusert med over ti prosent siden avtalen ble inngått. Mange sektorer har nådd målet, sier Bjørnstad.

IA-trøtthet

Nina Melsom i NHO oppsummerer en IA-avtale-trøtthet blant sine medlemsbedrifter.

– For å videreføre IA-avtalen, må vi ha inn mer energi i avtalen. NHO-bedriftene har i det store og hele oppnådd IA-målene. Det er offentlig sektor som henger etter, sier Melsom og sier at det er åpenbart at noe må gjøres i offentlig sektor.

– Hva mener du med IA-trøtthet?

– Da IA-avtalen kom, fikk den mange gulerøtter. Nå er det kanskje bare arbeidslivssentrene igjen. Tilretteleggingstilskuddene oppleves ikke så relevant for våre bedrifter, dessuten brukes de mest av offentlig sektor. IA-målene er på et nasjonalt nivå. Det kan tenkes at det kan være klokt at målsettingene er på bedrift eller bransje.

Eksklusivt for IA-bedrifter

Arbeidsminister Hauglie vil også se på om hvordan Staten bruker penger. Hun stiller spørsmål ved om IA-virkemidlene skal være eksklusive for IA-bedrifter.

– Staten bruker nesten én milliard kroner i året på IA-avtalen, og dette er tiltak kun for IA-bedrifter. Bare 30 prosent av bedriftene i privat sektor er IA-bedrifter. Det betyr at 70 prosent av bedriftene ikke har tilgang til arbeidslivssentrene.

– Jeg stiller spørsmålet om vi skal gjøre disse tiltakene tilgjengelig for alle bedrifter. Jeg skjønner at når de gikk inn IA-avtalen i sin tid, gjorde disse virkemidlene eksklusive, en gulrot. Spørsmålet nå er om de skal fortsette å være det, sier Hauglie.

Hun understreker at det er uaktuelt å videreføre dagens avtale.

(frifagbevegelse.no)

Faktaboks

IA-avtalen:

IA-avtalen ble inngått i oktober 2001. Avtalen har et tredelt formål: 
1) Den skal få ned sykefraværet, 
2) den skal sørge for at flere uføre kommer seg ut i arbeidslivet og 
3) den skal få eldre arbeidstakere til å jobbe lengre.

Det siste målet er langt på vei oppnådd. Pensjonsreformen har ført til at arbeidstakere blir stående lenger i jobb, og har vært avgjørende for at denne målsettingen i IA-avtalen er så godt som oppfylt.

Det har vært liten framgang å spore når det gjelder å få uføre ut i arbeid.

(Kilde: frifagbevegelse.no)