Du er her

Vi sløser bort mange tusen arbeidsdager på alkohol

Alkoholrelatert fravær og ineffektivitet koster arbeidslivet minst 1,1 milliard kroner pr. år, viser en ny undersøkelse. Det alkoholrelaterte korttidsfraværet utgjør i overkant av 335 000 arbeidsdager i året.
Av Redaksjonen
Publisert 28.11.2018 11:24

Undersøkelsen er utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse på vegne av Akan kompetansesenter, og den viser at det alkoholrelaterte korttidsfraværet utgjør i overkant av 335 000 arbeidsdager i året. I tillegg kommer kostnader som ikke kan beregnes, som tiden ledere bruker på bekymring, merarbeid for andre, belastning for arbeidsmiljøet og en eventuell oppsigelse.

Samfunnet taper derimot langt mer enn de beregnede kostnadene for arbeidslivet. Disse kostnadene inkluderer blant annet langtidsfravær, arbeidsledighet, sykdom, ulykker og kriminalitet.

Forebygging er alfa og omega

– Å arbeide forebyggende for å redusere risikoen for at en ansatt utvikler et problem knyttet til spill, alkohol og andre rusmidler og å ha kompetanse og verktøy for å håndtere problemet, kan være både kostnadsbesparende og en måte å ta vare på de ansatte på, sier direktør i Akan kompetansesenter, Elisabeth Ege, til frifagbevegelse.no.

Hun viser til at virksomheter som ble intervjuet i forbindelse med undersøkelsen, poengterer de menneskelige hensynene i sitt arbeid etter Akan-modellen.

– De mener at både det forebyggende arbeidet og de konkrete tiltakene for enkeltindivider har hatt en positiv effekt på arbeidsmiljøet, forklarer Akan-direktøren.

IA-avtalen og forebygging

Intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ble inngått mellom myndighetene og partene i arbeidslivet første gang i 2001. Gjeldende avtale ble undertegnet 4. mars 2014, og gjelder fram til og med 2018.

Nå er arbeidet med en ny IA-avtale i gang. Flere miljøer peker på at nettopp forebygging og et godt arbeidsmiljø må få større fokus i en ny avtale.

Undersøkelsen fra Samfunnspolitisk analyse viste at de virksomheter som arbeidet etter Akan-modellen, sannsynligvis oppdaget flere som har rus- eller avhengighetsproblemer. Dette både fordi det har blitt mer aksept for å komme med bekymringsmeldinger, og fordi de som faktisk har et problem, tør å be om hjelp selv.

– Det er mindre tabubelagt å snakke om personlige utfordringer. Gjennom at ledere er blitt mer oppmerksomme på atferdsendring og flinkere til å ta den nødvendige samtalen, kan potensielt flere problemer identifiseres tidligere.

– Man etablerer rutiner for å håndtere alle bekymringsmeldinger, og den aktuelle arbeidstakeren kalles inn til en samtale, mener Akan-direktøren.

(ANB)