Du er her

Vi jobber mindre overtid

Bruken av overtid har falt de siste ti årene. Færre jobber overtid, og blant dem som gjør det, har timetallet gått ned. Elektrikere jobber mest overtid.
Av Redaksjonen
Publisert 27.03.2019 10:55

I perioden 2008–2018 var overtid brukt til avspasering og overtid uten kompensasjon hos lønnstakere stabil, viser tall fra Arbeidskraftundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå (SSB). I hele perioden lå begge disse to overtidstypene på om lag ti minutter pr. uke i gjennomsnitt. Dette gjelder for de som i utgangspunktet jobber heltid.

Betalt overtid

Mengden betalt overtid svingte på sin side noe mer. Gjennomsnittet i 2008 var om lag tre kvarter pr. uke og i 2018 en halv time pr. uke. Samtidig gikk gjennomsnittlig avtalt arbeidstid ned med om lag ti minutter pr. uke og gjennomsnittlig faktisk arbeidstid ned med femti minutter pr. uke i denne perioden. Andelen av befolkningen som er i jobb, er ganske stabil over denne tidsperioden, men antall timer som blir jobbet går altså noe ned.

Det betyr at 2,3 prosent av arbeidet som ble utført av heltidsansatte i 2018 var i form av overtidsjobbing (alle typer overtid lagt sammen). Dette tilsvarte 37 000 ukeverk, men fordelt på svært mange virksomheter. 

I det store bildet er dette er så lave tall at det ikke ville hatt noe målbart utslag verken på samlet sysselsetting eller på arbeidsledighet dersom disse arbeidstimene hadde blitt utført som nye stillinger heller enn som overtid.

Få heltidsansatte jobber overtid

Et gjennomsnittlig timetall sier imidlertid ikke noe om hvor mange som jobber overtid.

De aller fleste heltidsansatte jobber ikke overtid – verken for avspasering, for ekstra lønn, eller uten kompensasjon av noe slag. I 2008 var det bare 13,5 prosent av heltidsansatte som jobbet overtid, og i 2018 hadde andelen sunket til 10 prosent.

Færre overtidstimer blant overtidsarbeiderne

I tillegg til at det har blitt færre som jobber overtid, er det blitt færre overtidstimer for dem som jobber overtid. Mens det var vanligst å jobbe seks timer overtid pr. uke i 2008, var det tilsvarende timetallet fem i 2018. Det var i tillegg 5,3 prosentpoeng flere som jobbet mer enn ti overtidstimer i uka i 2008 enn det var i 2018.

Menn jobber mer overtid

Et annet tydelig trekk er at menn jobber mer overtid enn kvinner. Begge kjønn har en fallende bruk av overtid, men i og med at denne nedgangen er ganske parallell, holder forskjellen seg temmelig lik gjennom hele tiårsperioden: Kvinners overtidsbruk er om lag to tredeler av mennenes.

Elektrikere jobber mest overtid

I 2018 jobbet nesten én av fire elektrikere overtid, mens det tilsvarende nivået blant pleie- og omsorgsarbeidere var om lag én av tjue.

Tre av de fire yrkene med høyest overtidsbruk er klassiske industriyrker: elektrikere, maskinarbeidere, og maskinoperatører. I tillegg er det mye overtidsbruk blant transportarbeidere.

På midten av skalaen er det både byggearbeidere og hotelldirektører. I bunnen av lista, med minst bruk av overtid, kommer renholdere, lærere og pleie- og omsorgsarbeidere.

Lønnsstatistikken viser samme tendens

Ifølge SSB er hovedmønsteret det samme i lønnsstatistikken: De aller fleste jobber ikke overtid, og det er god grunn til å konkludere med at bruken av overtid går ned, fordi overtidsbetaling utgjør en fallende andel av total lønn. 

(Statistisk sentralbyrå)