Du er her

Vi beveger oss fortsatt for lite

70 prosent kvinner og 40 prosent menn har stillesittende arbeid. Mest utsatt er 40 – 49 åringer, viser en undersøkelse blant 30 000 arbeidstakere.
Av Redaksjonen
Publisert 31.05.2019 11:53

Kartleggingen bygger på helseundersøkelser foretatt av den svenske bedriftshelsetjenesten Avonova, skriver Du&Jobbet. De ansatte har blant annet fått spørsmålet: Hvor ofte utsettes du for stillesittende arbeid?  og nesten annenhver ansatt, 48 prosent av de spurte, svarte at arbeidet deres ofte eller svært ofte er stillesittende.

– Bekymringsfullt

– Dette er skremmende tall, spesielt fordi mange av oss sitter mye stille i fritiden også. Det betyr at vi ikke forstår hvor viktig lavintensiv fysisk aktivitet er for helsen vår, altså det å bevege litt på oss nå og da i løpet av dagen, sier Salima Sakket Santikos, fysioterapeut og ergonom ved Avonova.

Forskning har vist at altfor mye stillesitting kan påvirke blant annet blodtrykk, kolesterol og blodsukker, kjente risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer. Dessuten øker risikoen for belastningsskader på ledd og muskler.

Store forskjeller mellom kvinner og menn

Forskjellene i aktivitet og bevegelse er store mellom menn og kvinner. Blant kvinnene oppgir 69 prosent at de ofte eller svært ofte har et stillesittende arbeid, sammenliknet med 41 prosent av mennene. Bare 14 prosent av kvinnene mener at de aldri utsettes for stillesittende arbeid, mot 27 prosent av mennene.

Flere menn jobber ute

– Dette skyldes fremfor alt at flere menn har mer aktive jobber i for eksempel industri og bygg og anlegg, mens flere kvinner i stedet jobber i funksjonæryrker, sier Santikos. Ansatte i alderen 40–49 år oppgir at de har minst sjanse til å bevege på seg i jobben (53 prosent).

Hvem har ansvaret for stillesittingen?

– Både arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeidsgiver har ansvar for å utforme arbeidsplassen slik at den fremmer aktiviteter i løpet av arbeidsdagen. Men også for å høyne bevisstheten om kroppens behov og funksjoner, slik at vi får tilstrekkelig med kunnskap for selv å kunne ta beslutninger som er mer helsefremmende.

Skap bevegelsesrutiner

Visse personer har en innebygd rastløshet i kroppen som gjør at de kjenner sitt eget bevegelsesbehov, mener Santikos. Men de fleste har ikke denne automatiske påminnelsen som gjør at de husker på å reise seg opp av og til eller ta en aktivitetspause.  Da gjelder det å skape en form for bevegelsesrutine på jobben.  

– En slik rutine kan for eksempel være å heve skrivebordet hver gang du går på et møte, til går til lunsj eller når du går hjem fra kontoret om dagen. Slik får du en påminnelse om å stå opp en stund når du kommer tilbake.

– Vi burde også bli bedre til å bruke den gyngefunksjonen som ofte finnes i moderne skrivebordstoler, fordi den lille gyngebevegelsen også stimulerer blodsirkulasjonen og gjør sittingen mindre statisk, sier Santikos til Du&Jobbet.

(duochjobbet.se)  

Faktaboks

Slik får du mer bevegelse i arbeidsdagen:

  • Stå og jobb: Omtrent halve arbeidsdagen er passe, gjerne i kortere perioder jevnt fordet utover dagen.
  • Snakk istedenfor å sende e-post: Gå til din kollega istedenfor å sende en e-post, og skriv ut sakene dine på den skriveren som står lengst unna på kontoret.
  • Gå med joggesko: På de måten blir du motivert til å gå noen ekstra runder når du skal til kolleger eller til lunsj.

(Kilde: duochjobbet.se)