Unge velger trygghet framfor karriere

Dette viser en fersk undersøkelse blant norske unge i alderen 15-25 år, gjennomført av YouGov på oppdrag fra Arbeidstilsynet. Undersøkelsen gir en god pekepinn på hvilke forventninger de har til sin fremtidige arbeidsplass og leder, samt hvilke bekymringer de har med tanke på fremtidig jobb og karriere.

Høye forventninger til sjefen

I undersøkelsen ble de unge spurt om hva de forventer av lederne på sin fremtidige arbeidsplass. Ifølge dem er viktige lederoppgaver å gi tilbakemeldinger, gi belønning for innsatsen og bidra til faglig og personlig utvikling. Den aller viktigste lederoppgaven mener de likevel er å sikre et trygt og godt arbeidsmiljø for alle ansatte.

Delingsøkonomi får konsekvenser

Funnene overrasker ikke direktør Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet.– Endringene i arbeidslivet utfordrer lederrollen og de tradisjonelle arbeidsgiver- og arbeidstakerrollene. Blant annet kan følgene av såkalt delingsøkonomi bli at arbeidslivet får færre ansatte og flere selvstendige arbeidere. Dette kan få konsekvenser også for arbeidsmiljø og tradisjonelt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, sier Svendsen.
Hun hilser nødvendige endringer i arbeidslivet velkommen, men tror ikke arbeidet med arbeidsmiljø blir mindre viktig.

– Ledere og arbeidsgivere kan få en stadig viktigere jobb med å sørge for et trygt og sikkert arbeidsmiljø i møte med et arbeidsliv i nødvendig omstilling og de utfordringene det kan føre med seg, sier Svendsen.

Forutsigbarhet framfor karrierejag

Selv om arbeidslivet endrer seg, ser noen fremtidsønsker ut til å holde seg stabile. Forholdene de kommende arbeidstakerne betrakter som viktigst, er:

● Personlig utvikling og læring.

● God balanse mellom jobb og fritid.

● Fast jobb med forutsigbar inntekt.

● At man har et trygt og sikkert arbeidsmiljø.

Forholdene «å klatre på rangstigen», «å bli leder» og «å starte sin egen bedrift» havner nederst på prioriteringslisten.

Forventer nye yrker og ny kompetanse

En annen tendens i undersøkelsen er de unges forventninger til en fremtidig arbeidsplass: over halvparten forventer å tilegne seg kunnskap og kompetanse som kan brukes videre i arbeidslivet. Samtidig svarer en av tre at det vil være ideelt å skifte arbeidsplass innen fem år.

● Tre av fire tror nye jobber som vi ikke har tenkt på i dag, vil dukke opp.

● Sju av ti tror det vil være større krav til å være konstant pålogget og tilgjengelig.

● Seks av ti tror at stadig flere vil motta jobboppdrag via en app på telefonen.

● To av tre tror at mange av dagens yrker vil forsvinne.

De unges bekymringer

Et arbeidsliv i hurtig endring gir også utslag i bekymringer blant dem som er i ferd med å få sin første jobb.

● Én av tre er bekymret for ikke å mestre endringer og utfordringer i fremtidens arbeidsliv.

● Over halvparten svarer at risikoen for å bli utbrent, stresset eller syk av jobben, bekymrer dem.

● Halvparten er bekymret for ikke å få jobb.

Jobbendringer påvirker helsen

Pål Molander, direktør for Statens Arbeidsmiljøinstitutt (Stami) , legger vekt på at selv om arbeidslivet og teknologien er i voldsom endring, endrer ikke mennesket seg like fort, i hvert fall ikke biologisk.

– Teknologien endrer seg raskt, men de helsemessige forutsetningene våre er ganske konstante. Arbeidsmiljø og helse handler om hvordan mennesker og arbeid tilpasser seg hverandre, sier Molander. Han understreker at automatisering og robotisering kan bidra til jobbusikkerhet, som er en veldokumentert helserisiko.

– Mennesket er ikke skrudd sammen slik at vi automatisk ikke vil berøres av raske endringer. Vi må huske at endringene som skjer nå, og i fremtiden, vil påvirke arbeidsmiljøet og mest sannsynlig helsen vår. Norske arbeidstakere er tilpasningsdyktige, og har blant de høyeste jobbkravene i Europa. Hvis fremtidens arbeidsliv innebærer enda høyere jobbkrav, mindre muligheter til å kunne påvirke eget arbeid og mer jobbusikkerhet, må vi være forberedt på at dette kan gi oss noen utfordringer som kan påvirke både produktivitet og helse, mener Molander.

(Pressemelding)