Du er her

Tar mer risiko enn britiske kolleger

Doktorgradsstudie viser at norske oljearbeidere er involvert i flere ulykker og tar flere sjanser og snarveier, enn kolleger på plattformer i Storbritannia.
Av Anonym
Publisert 24.01.2008 09:11

Det er Jorunn-Elise Tharaldsen, seniorforsker ved Iris og doktorgradstudent Universitetet i Stavanger UiS, som i sitt doktorgradsarbeid har funnet ut at britiske oljearbeidere sjeldnere er involvert i ulykker og nesten-ulykker enn det norske ansatte er, skriver Stavanger Aftenblad.

Hennes studie viser nemlig at mens 35 prosent av de norske ansatte har vært involvert i en hendelse eller ulykke, så melder bare 20 prosent av de ansatte på britisk sokkel om det samme.


Trodde nordmenn var best

Tharaldsen har gjort en sammenlignende studie av HMS-kulturer på norsk og britisk sektor i selskapet Seawell. 770 ansatte både på norske og britiske plattformer har deltatt i en spørreundersøkelse. Forskeren selv er overrasket over funnene.

- Jeg må nok innrømme at jeg hadde forventet at svarmønstrene var annerledes og at norske ansatte var flinkest. Jeg har gjort en del feltarbeid til havs, og hadde dannet meg et bilde som ikke passer helt med funnene, men det er jo alltid greit å få korrigert egne fordommer, sier Tharaldsen.

Også når det gjelder nesten-ulykker er det signifikante forskjeller; 8 prosent av britiskansatte har vært involvert i nesten-ulykker, mot 13 prosent av ansatte på norsk sokkel.

- Jeg har ingen god forklaring på dette, men jeg vet at Seawell har hatt et høyt fokus på hendelser på UK-sektor den siste tiden, sier Tharaldsen.


Liker ikke å si fra

Hun presenterte tirsdag foreløpige funn fra sin doktorgradsstudie på en samling i Senter for industriell teknologi og driftsledelse ved UiS. Doktorgraden omhandler forhold mellom organisasjon, praksisfellesskap og atferd i utviklingen av HMS-kultur. Studien viser videre at nordmenn er mer ukomfortable med å konfrontere kolleger med farlig atferd enn det britene er.


Premiering

Mange aktører på norsk sokkel oppfordrer nettopp sine ansatte til å korrigere kollegers risikoatferd. Flere metoder for å angi risikoatferd finnes, og mange selskaper premierer også ansatte som er flinke til å melde fra.

Undersøkelsen til Tharaldsen viser imidlertid at nordmenn synes det er ubehagelig å kjefte på kolleger.

- Dette kan ha noe med nasjonalitet å gjøre. Vi nordmenn liker ikke å blande oss. Vi er kanskje ikke så gode til å takle kritikk heller. Analysene viser en interessant negativ sammenheng mellom denne typen kollegakonfrontasjon og risikoatferd. Så hvis du er god til å korrigere, ser dette ut til å henge sammen med lavere grad av risikoatferd. Nordmenns vegring for innblanding kan være en sikkerhetsrisiko, sier Tharaldsen.


Sikkerhetsrisiko

- Tillit er viktig, men du skal ikke stole blindt på en kollega når du jobber på en arbeidsplass med potensiell risiko. For din egen sikkerhets skyld bør du gi beskjed når du oppdager noe som kan være en sikkerhetsrisiko. Å stole for mye på kolleger kan være risikabelt, sier Tharaldsen.

I det videre arbeidet med prosjektet, kommer Tharaldsen til å se nærmere på om det kan være en sammenheng mellom det at nordmenn ikke liker å si ifra og det faktum at nordmenn oftere er involvert i ulykker enn briter.

- Dette arbeidet kommer vi til å gjøre i tett samarbeid med Seawell, sier forskeren. Hun påpeker imidlertid at de Seawell-ansatte jevnt over opptrer med stor grad av sikkerhet. Selskapet har gode HMS-rutiner og har markert seg blant de beste selskapene på norsk sokkel.


Nordmenn tar flere sjanser

Studien avslører imidlertid at risikoatferd forekommer oftere blant norske ansatte enn på britisk side.

- Når jeg undersøker om ansatte for eksempel «tar sjanser/snarveier» eller «tøyer regelverket», så finner jeg at britene opptrer mer etter boka enn det nordmenn gjør, sier Tharaldsen.

Når hun har målt risikoatferd på en skala fra 1 til 5, viser det seg at nordmenn har et gjennomsnitt på 1,5. Britene har en skår på 1,2.

- Resultatene viser i og for seg at det er liten grad av risikoatferd og at nivået er høyt. Det er de systematiske forskjellene vi synes er overraskende, sier Tharaldsen.