Du er her

Tømrerne sliter mest i kulda

Tømrerne er den yrkesgruppa som i størst grad blir utsatt for kulde i arbeidet. I underkant av 70 prosent av tømrerne rapporterer å være eksponert for kulde store deler av arbeidsdagen.
Av Redaksjonen
Publisert 19.01.2018 10:14

Det er mange som arbeider i kalde omgivelser, melder STAMI. I tillegg til tømrerne er rundt 60 prosent av anleggsarbeiderne og i overkant av 50 prosent av bøndene og fiskerne utsatt for kulde i arbeidet. For disse yrkesutøverne er det å jobbe når det er kaldt – enten det er utendørs med vind og nedbør, eller arbeid i kulde innendørs – en del av arbeidshverdagen.

Pr. i dag er det rundt 13 prosent av arbeidsstyrken i Norge som arbeider i kulde vinterstid, eller som er eksponert for kulde i trefiredeler av arbeidsdagen. Trenden er svakt økende etter å ha falt i mange år på 1980- og 1990-tallet.

To typer kuldearbeid

Arbeid i kalde omgivelser blir gjerne delt inn i to kategorier: Arbeid i kulde utendørs med eksponering for vind og varierende fuktighet, og arbeid i kaldt, regulert klima innendørs.

Bransjer i vekst og utvikling

Arbeid i kalde omgivelser er vanlig i en rekke bransjer, slik som bygg og anlegg, jord/skogbruk/fiske, kraft/vannforsyning, transport/lagring og utvinning av olje/gass. Flere av disse bransjene er i dag vekstbransjer som er ventet å vokse også i tida framover.

Energi og vannforsyning hører til de sektorene i europeisk næringsliv – og «grønn økonomi» generelt – som vokser raskest. Mer aktivitet i nordområdene på grunn av utvinning av olje, gass og mineraler, kombinert med en ventet økning i skipstrafikken, gjør at en i Norge regner med en økende eksponering for kulde. Primærnæringene vil ikke forsvinne, og fiske og fiskeoppdrett er en av de største eksportnæringene i Norge.

Vi tilpasser oss kulda

– Evnen mennesker har til å tilpasse seg kortvarig kulde, er relativt godt kjent. Vi har mye kunnskap om de fysiologiske reaksjonene hos mennesker under akutt kuldepåvirkning. Også virkningene av nedkjøling av hjertet og nervesystemet hos pasienter under kirurgiske inngrep er noe vi vet mye om. Nedkjøling blir brukt som behandling for å begrense hjerneskader etter traumer og oksygenmangel, forteller Stein Knardahl, direktør ved avdelingen for arbeidspsykologi og -fysiologi ved STAMI.

Laboratorieforsøk

Det aller meste av forskingen rundt virkningene av kulde har vært laboratorieundersøkelser av kuldetoleranse og kuldereaksjoner hos unge og friske personer. Et eksempel er reaksjoner ved senkning i kaldt vann. Mye av kunnskapen om fysiologiske mekanismer kommer fra forsøk på dyr. Denne kunnskapen er viktig og nyttig, men lar seg ikke nødvendigvis overføre direkte til mennesker. Til tross for at vi vet mye om hvordan friske, unge mennesker reagerer på kulde, er det fremdeles behov for mer kunnskap om arbeid i kalde omgivelser.

Ny kunnskap, ny tilnærming

– Arbeid i kalde omgivelser innebærer ofte lange arbeidsøkter på opptil 12 timer. Vi trenger kunnskap om kuldereaksjoner og kuldetoleranse ved lange skift, og vi trenger å vite om arbeid i kulde over lengre tid kan bidra til helseproblemer og sykdommer, sier Knardahl.

– Alderen på den yrkesaktive befolkningen i Norge strekker seg fra ca. 18 til 70 år. I det norske arbeidslivet blir det ventet at flere skal være i arbeid lenger, helst til de er over 70. Dagens kunnskap er i hovedsak basert på studier av hvordan unge mennesker tilpasser seg kulde, og kan ikke generaliseres til eldre arbeidstakere. Vi ser derfor et kunnskapsbehov knyttet til utviklingen av arbeidslivet i Norge generelt.

Satsingsområde

STAMI melder at dette derfor er et strategisk satsingsområde i årene som kommer, og instituttet er allerede i gang med studier på feltet. I tillegg samarbeider instituttet internasjonalt, særlig i nordisk sammenheng, der dette er satt på dagsordenen. En har dermed forventninger om mye ny kunnskap de kommende årene.

Du kan lese mer om arbeid i kulde på STAMIS nettsider.