Du er her

Sta­tis­ti­ker og mas­sør

Even Høy­dahl syn­tes det ble for ens­for­mig å bare være stil­le­sit­ten­de sta­tis­ti­ker for­an pc-skjer­men. Der­for vil­le han gjø­re noe an­net i til­legg, bli grøf­te­gra­ver el­ler hva som helst. Han end­te opp som mas­sør.
Av Jan Tveita
Publisert 06.03.2007 10:15

- I fle­re år tenk­te jeg på å gjø­re for­and­rin­ger i ar­beids­si­tua­sjo­nen min, sier råd­gi­ver Even Høy­dahl i Sta­tis­tisk sen­tral­by­rå (SSB) i Kongs­vin­ger.

Den 44-årige geo­gra­fen med be­folk­nings­sta­tis­tikk som spe­si­al­felt syn­tes stil­le­sit­ten­de pc-ar­beid ble for ens­for­mig i leng­den.

En time trim i ar­beids­ti­den og volleyballspill var hel­ler ikke nok be­ve­gel­se for ham. Der­for vil­le han helst ut­fø­re noe fy­sisk ar­beid i til­legg til kon­tor­job­ben: - Jeg tenk­te på å bli grøf­te­gra­ver, el­ler egent­lig hva som helst an­net der jeg fikk mu­lig­he­ten til å bru­ke hele krop­pen i ar­bei­det.

Ut­brent

- For halv­an­net år si­den duk­ket sjan­sen opp. I mai 2005 gikk jeg på en smell, dia­gno­sen var ut­brent­het, og jeg ble syk­meldt. I tre må­ne­der var jeg i jobb med ak­tiv sy­ke­mel­ding. Der­et­ter gikk jeg på 40 pro­sent sy­ke­mel­ding de nes­te ni må­ne­de­ne.

Det var i sy­ke­mel­dings­pe­rio­den jeg så mitt snitt til å for­sø­ke meg på noe an­net. I ett år ut­dan­net jeg meg in­nen­for klas­sisk mas­sa­sje ved In­sti­tutt for hel­hets­me­di­sin i Oslo. En gang i uken tok jeg den ti mil lan­ge tu­ren inn til sko­len i Oslo.

Tung fy­sisk jobb

- Nå er jeg di­plo­mert klas­sisk mas­sør og mus­kel­te­ra­peut, med til­leggs­ut­dan­ning i dypvevsmassasje, smi­ler Høy­dahl stolt.

Fak­tisk er det å være mas­sør et gan­ske tungt fy­sisk ar­beid, så tungt at jeg hel­ler ikke vil­le hatt det på hel­tid. Også mas­sø­rer er ut­satt for be­last­nings­ska­der i job­ben, spe­si­elt i rygg, skuld­re, nak­ke og hen­der.

Vri­ent å få støt­te

- Det er kan­skje en­kelt å få støt­te fra det of­fent­li­ge til å gjø­re noe helt an­net i yr­kes­li­vet. Der­imot tror jeg at det ikke er så lett å få støt­te til gjø­re noe an­net i de­ler av ar­beids­ti­den, for­tel­ler Høy­dahl. Der­for var han svært glad for å få mid­ler gjen­nom att­fø­ring for å få gjen­nom­ført det han vil­le. Med kone, tre barn, hus og bil had­de det blitt et stort øko­no­misk løft å fi­nan­si­ere hele ut­dan­nel­sen selv. Han gir også ar­beids­gi­ve­ren sin ros for den gode støt­ten han fikk fra SSB.

- Fore­lø­pig job­ber jeg 20 pro­sent som mas­sør, men jeg har lyst til å ut­vi­de til før­ti. Det er utro­lig flott å kun­ne kom­bi­ne­re mas­sa­sje med kon­tor­ar­beid. Det er to vidt for­skjel­li­ge job­ber. Når jeg er mas­sør, job­ber jeg med men­nes­ker på en helt an­nen måte.

Et nød­ven­dig spark

Høy­dahl er stor­for­nøyd med den­ne jobb­de­lin­gen:

- Nå har jeg en langt bed­re ar­beids­si­tua­sjon, un­der­stre­ker han, og leg­ger til at han egent­lig bur­de ha tatt spran­get langt tid­li­ge­re, uan­sett sy­ke­mel­ding.

- Men sy­ke­mel­din­gen ga meg det nød­ven­di­ge spar­ket bak for å få til det jeg vil­le, av­slut­ter Even Høy­dahl.