Du er her

For mye slurv med verneutstyr

Fremdeles er det altfor mange som slurver med det personlige verneutstyret. En arbeidsulykke rammer langt flere enn den som blir skadet.
Av Jan Tveita
Publisert 15.04.2006 10:45

- Konsekvensene av alle typer arbeidsulykker er voldsomme, sier produktsjef Morten Stenseth i Würth Norge. Ulykken rammer ikke bare den som blir skadet på kroppen. Den får også følger for familie, venner, kolleger og arbeidsgiver. I tillegg til personskader kommer tapt produksjon og ofte tapt omdømme for bedriften.
Jeg skal bare
- Fallulykker er fortsatt en stor utfordring, ikke minst på mange byggarbeidsplasser. Tøffe anbud med prispress og knappe tidsfrister gjør det fristende å sløyfe det nødvendige fallsikringsutstyret: Du skal bare.., og så skjer det.
De dårlige eksemplene er dessverre mange. Og hvem makter å ha kontroll med alt som skjer på en hovedentreprise med 250 underentrepriser? I løpet av de siste seks - åtte årene har i hvert fall myndighetene skjerpet kravene i regelverket: Der mange bygningsarbeidere før brukte gardintrapper, godtas nå bare rulletrapper og stillaser. Men noen henger dessverre fortsatt etter.
Slurves med alt
- Fallsikring er ikke det eneste verneutstyret det slurves med: Det slurves både med hjelmbruk, vernesko, åndedrettsvern, ansiktsvern og førstehjelpsutstyr. Ofte er det påfallende enkelt å gjøre noe med det. Førstehjelpsutstyr for eksempel: Det viktigste er rett og slett å ha det tilgjengelig. Når det gjelder vernehjelmen, er det viktig å huske på at den er en ferskvare. " Datomerket
Hjelmen skal alltid være datomerket og temperaturmerket i henhold til gjeldende Europa-normer (EU-normer). Plasten i hjelmen blir fort sprø i kulden. Vi anbefaler derfor ingen å bruke samme hjelm mer enn fem år innendørs og tre år utendørs, fordi UV-stråling bryter ned bindingene i ABS-plasten som hjelmen er bygd opp av. Forskriften om hodevern er nylig blitt justert opp. Du finner nyttig informasjon om dette på Arbeidstilsynets hjemmesider.
Reglene er der
- Standarder og regelverk skal alltid ligge i bunnen. CE-merkingen begynner å få fotfeste i arbeidslivet. Denne merkingen kom i 1997, og setter standard og beskriver kvalitetskrav for verneutstyr i Europa. Vær oppmerksom på at det fortsatt selges verneutstyr som ikke er CE-merket i Norge, så sjekk om det står CE på produktet før du kjøper.
Nye øyevern
- Vernehjelmer kommer nå med visir bygd inn i hjelmen. For øvrig er vernebriller blitt mote. Brillene skal være fancy og trendy, men også her skal brillestandardene følges, understreker Stenseth.
Bruk finstøvsmasker
- De nye europanormene for åndedrettsvern kom i 2001. Normene gjelder både væskeformige og faste partikler. De såkalte flatfold-maskene tar mer og mer av markedet. Dette er tynne støvmasker som leveres innpakket i plast. De er vesentlig tynnere og gir bedre filtrering, men ikke plukk det billigste på markedet. Sjekk grundig hva du får: Vi anbefaler ikke å bruke såkalte P1-masker i det hele tatt. Bruk heller finstøvsmasker merket P2. De filtrerer alt det grove pluss finstøvet i tillegg. P3-maske trenger du bare for spesielle formål, som når du jobber med asbest, virus eller bakterier. Dette er masken med høyest beskyttelsesgrad.
Ekstra beskyttelse
Trenger du mer beskyttelse, får du både halvmasker og helmasker med øye- og ansiktsvern mot sprut og gasser. De finnes i ulike filterserier, alt etter hvilken type arbeid du skal utføre. De får også batteridrevet eller trykkluftforsynt åndedrettsvern der det er behov for det. Dette er for eksempel for lakkerere og sveisere.

Hansker
- Også arbeidshansker finnes det nå et rikere utvalg av, gjerne to-tre typer hansker til hver yrkesgruppe. Du finner mange spesialhansker på markedet, alt fra 1000 Volts-hansker til syltynne montasjehansker med god fingerførlighet og gripeevne. Du får nitrilhansker til spesielle arbeidsoppgaver og pudderfrie latekshansker. Ett råd til slutt: Se ikke bare på prisen, understreker Stenseth. Da kan du risikere å havne opp med en helt ubrukelig og falsk beskyttelse.