Du er her

For lite opptatt av helsefremmende tiltak

De fleste nordiske studier av helsefremmende arbeidsplasser er mer opptatt av å forhindre sykdom enn av å fremme helse.
Av Jan Tveita
Publisert 02.01.2012 09:45

Aktiv med jobben er et eksempel på helsefremmende tiltak. (Illustrasjon:Aktiv med jobben)

De fleste studiene handler også mer om hvordan den enkelte medarbeider må endre sin egen atferd enn at arbeidet og arbeidsplassen bør endres. Forskningen er dermed ikke i tråd med hva blant annet FN ønsker helsefremmende arbeid bør handle om, skriver forskning.no.

Det er de tre forskerne Steffen Torp fra Høgskolen i Vestfold, Leena Eklund fra Universitetet i Trollhättan og Stefan Thorpenberg fra Nordic School of Public Health i Göteborg som konkluderer slik etter å ha undersøkt innholdet av 116 helsefremmende studier foretatt i nordiske bedrifter.


Sverige ledende i Norden

For å finne ut hva som faktisk finnes av forskning på feltet, søkte forskerne i ulike databaser etter undersøkelser som ble definert som helsefremmende og som var gjennomført i arbeidslivet. Av totalt 116 studier var bare ti prosent norske, mens Sverige og Finland bidro med førti prosent hver.

– Blant 33 studier som hadde gjennomført endringstiltak i bedrifter, såkalte intervensjonsstudier, var andelen svenske studier langt høyere enn andelen finske, forteller førsteamanuensis Steffen Torp.

– Av intervensjonsstudiene fokuserte 46 prosent på endring av livsstil og 40 prosent på psykososiale faktorer.


Mest opptatt av røyking og kosthold

FN ønsker at helsefremmende arbeid bør skje der folk lever, arbeider og bor, og at vi fokuserer mer på miljømessige forhold og helsefremmende politikk enn på endring av individers livsstil. To tredeler av studiene benyttet det forskerne kaller non-settings approach. Dette er studier som ikke har som mål å endre selve arbeidsplassen, men tar for seg arbeidstakernes egen helserelaterte atferd som for eksempel røyking, kosthold og fysisk trening.

Avslapping og meditasjon for å mestre stress på jobben inngikk også i denne gruppen. De aller fleste av disse studiene benyttet kvantitative forskningsmetoder.


Psykososialt arbeidsmiljø

Litt under en tredel av undersøkelsene karakteriserer forskerne som undersøkelser som ser på samspillet mellom arbeidstaker og arbeidsmiljø.

– De fleste av disse undersøkelsene hadde psykososiale forhold som indikatorer, men noen var også opptatt av det fysiske og kjemiske arbeidsmiljøet, presiserer Torp videre.

– Som regel favnet disse studiene relativt bredt med tiltak på flere områder, og arbeidstakerne var aktivt med på å bestemme hva som skulle settes i verk av tiltak.

Målsettingen med tiltakene var i hovedsak å endre selve arbeidsplassen, og ikke bare endre de ansattes atferd på eller utenfor jobben. Både kvalitative og kvantitative forskningsmetoder ble brukt i disse studiene.

Fem studier hadde som mål å endre selve arbeidsplassen og dens betydning for helsen til de ansatte

Du kan lese hele studien ved å følge lenken til saken på forskning.no.

Hold deg oppdatert med vårt gratis nyhetsbrev som sendes ut en gang i uken!Abonnér på HMS-magasinet, og få seks utgaver i året!

"