HMS i pukkverk

Merete Bergan og Tore Saltermark i Franzefoss legger stor vekt på å lære av skader og uønskede hendelser. (Foto: Jan Tveita)

– Ja, prosedyrene er mange og omfattende, men vi legger stor vekt på at de som utfører arbeidet, også skal føle eierskap til dem, understreker HMS- og personalleder Merete Bergan i Franzefoss AS og sikkerhets- og kvalitetsleder Tore Saltermark ved Franzefoss Pukks anlegg på Vinterbro.

På landsbasis produserer Franzefoss Pukk årlig rundt 3 millioner tonn pukk, sand og asfalt ved 17 anlegg i Norge. Ved pukkverket på Vinterbro jobber til sammen 11 personer. Her knuser enorme maskiner tonnevis med stein hver dag ned til den størrelsen som brukeren måtte ha behov for. Gneisen og granitten fra steinbruddet inne på bedriftens område går til jernbaneballast, betong, grus til grøfte- og veioppbygging eller til singel på gårdsplassen din. Alt knuses til den størrelsen, styrken og slitasjen som grusen skal brukes til.

– Maskinparken er blitt bedre. Arbeidet drives atskillig mer maskinelt nå enn på 1960-tallet, sier Saltermark, som har vært ansatt i bedriften i 24 år. I dag styrer i praksis én mann hele pukkverkets produksjonslinje.

Støv, støy og vibrasjoner

– De største HMS-utfordringene i et pukkverk ligger i støv, støy og vibrasjoner, forteller Saltermark. Vi må ligge innenfor akseptable grenser, understreker han. Det oppstår mye støv i selve knuseprosessen, men dér befinner det seg ikke folk. I tillegg har vi støvavsug der det er påkrevd.

– Mange nyttekjøretøy er på farten inne på pukkverket hver dag. For å unngå at denne trafikken virvler opp mye svevestøv, er fartsgrensen her satt til 20 kilometer i timen. Dette hjelper betraktelig. Faktisk har målinger vist større konsentrasjon av svevestøv på E6 som går forbi her enn inne hos oss, sier Saltermark.

– De ansatte blir innkalt til regelmessige helsesjekker hos bedriftshelsetjenesten. Her kontrolleres de også med spirometri, forteller Bergan.

Støy

Senk farten! Ingen liker støv. (Foto: Jan Tveita)

– Du kan ikke produsere grus uten å lage støy, men også her er mange tiltak satt i verk, tiltak som bidrar til å holde støynivået nede på et forsvarlig nivå. Bedriftshelsetjenesten vår, Follo BHT, foretar sporadiske støymålinger på området. Vi har dessuten utarbeidet et områdekart, der sonene med påbudt bruk av hørselsvern er avmerket.

– Igjen kan vi sammenlikne med oss med våre naboer. Støyen i sommersesongen er kraftigere fra fornøyelsesparken Tusenfryd enn fra oss, sier Saltermark med et smil.

Vibrasjoner

– Bedriftshelsetjenesten foretar også vibrasjonsmålinger, men har hittil ikke funnet grunn til å gå inn med spesielle tiltak. Saltermark understreker at en godt vedlikeholdt maskin- og utstyrspark virker forebyggende med tanke på vibrasjoner.

– Det er for øvrig påbudt med vernehjelm på hele området, dette gjelder også folk som kommer på besøk. De besøkende får heller ikke lov til å ferdes alene rundt på anlegget, understreker Saltermark.

Kvalitetssikringssystemet

– Franzefoss AS opererer med et kvalitetssikringssystem på fire nivåer, forklarer Bergan. På nivåene 1 og 2 finner du de generelle prosedyrene, det vil si rutinene for hele konsernet. Dette er bedriftshåndboken og andre håndbøker som HMS-håndbok, kvalitetshåndbok og økonomi- og personalhåndbøkene. Nivåene 3 og 4 er anleggstilpassede prosedyrer.

– Prosedyrene på anleggsnivå overstyrer de generelle prosedyrene, sier Saltermark. Brukerne ute på anleggene kan for eksempel komme med forslag til endringer. Alle endringer må deretter godkjennes av anleggssjef, som samtidig er verneleder. Vi har en flat struktur i Franzefoss, sier Saltermark.

Vernearbeidet

– Pukkverket på Vinterbro har to verneombud, ett for inneområdet og ett ute. Alle skal ha sin egen organisasjonsplan, som gjennomgås minimum én gang i året. Verneombudene deltar på vernerundene og i arbeidet med å foreta risikoanalyser på indre og ytre produksjonsområder samt kontorlokalene. I arbeidsmiljøutvalget (AMU) er begge delene av konsernet representert. AMU er det overvåkende organet som passer på at anleggene gjør den jobben de skal.

I tillegg til AMU sentralt kommer de lokale verne- og miljøutvalgene, som møtes minimum fire ganger pr. år. Her står skader, uønskede hendelser og andre avvik høyt på dagsordenen.

Risikoanalyser er også fast post på verne- og miljøutvalgsmøtene. Her tar vi opp alle farekildene vi kan komme på, om det er fire eller førti punkter spiller ingen rolle.

Få skader

– Vi har 1-2 skader i året ved pukkverket. Det dreier seg om klemskader, sårskader og slagskader. Vi har mest av det siste. Målet er selvsagt å komme ned i null skader, understreker Saltermark, som legger til at bedriften definerer en skade som en hendelse der du må ta kontakt med lege, uansett om skaden fører til sykefravær eller ei. Dersom legebesøk ikke er nødvendig, kaller vi det en uønsket hendelse.

Lærer av skader

– Vi ønsker ikke å skjule noe, understreker både Bergan og Saltermark. Det er viktig å ta lærdom av hver enkelt uønsket hendelse, om den fører til skade eller ikke. Deretter lager vi nye sjekklister på grunnlag av de uønskede hendelsene og skadene som har skjedd.

– I løpet av de 90 årene Franzefoss har drevet virksomhet i Norge, har konsernet opplevd ti dødsulykker, den siste inntraff i 2000. Hvor tragisk dette enn er, har vi også her mye å lære for at det ikke skal skje igjen.

Lavt sykefravær

– Sykefraværet ved Franzefoss Pukk med sine 17 anlegg på landsbasis er veldig lavt, sier Bergan. I juli var korttidsfraværet nede i ubetydelige 0,25 prosent blant de 90 ansatte. På anlegget ved Vinterbro ligger korttidsfraværet på 1,15 prosent blant de 11 ansatte: – Og vi har heller ikke noe legemeldt langtidsfravær hittil i år, tilføyer Saltermark, som oppdaterer statistikken hver måned. – For hele konsernet ligger totalfraværet hittil i år på 4,67 prosent. I fjor endte vi opp på 4,8, tilføyer Bergan.

Tror på tett kontakt

– Vi er for øvrig en IA-bedrift, og har stor tro på en tett og nær dialog med alle sykemeldte. Ingen skal gå hjemme i to uker uten kontakt med ledelsen. Vi er opptatt av restarbeidsevnen til sykmeldte. Der det er mulig, forsøker vi å få ansatte tilbake på jobb i annet arbeid.

– Mottoet er at du ikke blir friskere av å ligge hjemme under dyna, avslutter Merete Bergan og Tore Saltermark.

Les mer om saken i HMS-magasinet nummer 5 fra i år!

Hold deg oppdatert med vårt gratis nyhetsbrev som blir sendt ut en gang i uken!