- Samme hva slags arbeidsoppgaver du utfører, trenger kroppen din et variert og tilrettelagt arbeid, sier Sven Bugge i Leverandørenes utviklings- og kompetansesenter (LUKS).
Arbeidsplassen skal tilpasses individet, ikke omvendt, også når du tilbringer mesteparten av arbeidstiden bak rattet.
Tenk ergonomi ved innkjøp
- Det er viktig å tenke ergonomi allerede før du anskaffer deg et nytt yrkeskjøretøy. Og når arbeidsgiver skal fornye bilparken, er det viktig at han også tar brukerne, i dette tilfellet yrkessjåførene, med på råd. Verneombudet bør delta i denne innkjøpsprosessen.
I dag er det vanlig å inngå kontrakt på et visst antall kilometer med bilforhandleren. Brukerne har som regel spesifisert kravene til kjøretøyene når det gjelder slitasje i mekaniske deler og elektriske systemer, men også krav til ergonomi og komfort bør beskrives. Dette må forhandlerne rette seg etter.
Reguleringsmuligheter
I neste fase står bilen der, og du setter deg inn i førersetet. Da krever du også komfort og reguleringsmuligheter. Puster for eksempel tekstilene som er brukt i bilsetet? Sklir du av setet under kjøring, eller sitter du som limt fast? Nå leveres datastyrte seter for flere brukere.
Dette betyr at du kan lagre dine egne innstillinger av setet på et kort eller en kode, og når en annen sjåfør har brukt bilen, kan du raskt få dine innstillinger på plass igjen ved å dra kortet gjennom en kortleser eller taste koden din.
Sjåførenes problemer
Langtransportsjåfører og bussjåfører møter andre og større utfordringer enn varebilsjåfører i byene. En trailer- eller turistbilsjåfør kan sitte i timevis bak rattet før han eller hun brått går over i tungt, fysisk arbeid. Du skal for eksempel losse varer eller bagasje på ankomststedet.
Her kan det også by på utfordringer for kroppen å komme rett fra en god og varm bil ut i kulda for å gå løs på tungt arbeid. Når forholdene for varelevering er dårlig tilrettelagt, er det for øvrig først og fremst sjåføren som må løse problemene. Ofte fører arbeidsforholdene til at yrkessjåførene blir utsatt for større belastninger enn det arbeidsmiljøloven tillater.
Hva kan gå galt?
- Et langvarig og stillesittende liv bak rattet medfører økt risiko for helseproblemer. Blant annet utgjør det en stor belastning for hjerte- og karsystemet.
Dessuten er menneskets knokler og ben beregnet på å stå og gå. Rørknoklene er konstruert for en trykkbelastning. Får de ikke denne belastningen regelmessig, forringes de både i kvalitet og styrke. Loddrett trykk på skjelettet bør ligge på mellom to og fire timer daglig.
Bytransport
- Varebilsjåfører i byene har det annerledes enn langtransportsjåfører. Distribusjonssjåførene stopper tross alt oftere og beveger seg mer inn og ut av bilen. Men også de opplever stress og tidspress knyttet til avtalte tidspunkter for varelevering og til tidsbegrensninger for stopp og parkering i gågater. Du skal alltid nå noe.
I tillegg forårsaker trafikkproblemer som køer og forsinkelser på veiene ytterligere stress. Også langtransportsjåførene skal alltid nå noe, enten en ferge, en tollstasjon eller et lager.
Ta pauser
- For å unngå helseproblemer bør yrkessjåfører med lange dager bak rattet være bevisst risikomomentene knyttet til jobben sin. Problemet er at de ofte har lite overskudd og energi til trening og fysisk aktivitet når de kommer fram til bestemmelsesstedet.
Men det går an å legge inn små og korte pauser underveis. Legg inn litt benstrekk, ta knebøy og få opp sirkulasjonen i undersåttene når du har sjansen til det. Gå heller en kort spasertur og få opp bevegeligheten i kroppen når du fyller drivstoff. Dette er en terskel å overvinne for sjåførene. Slikt gjør de helst når ingen ser dem.
- Men det er langt sunnere å bevege på seg litt enn å stappe i seg en pølse eller en hamburger på bensinstasjonen, avslutter Sven Bugge.
