Halvparten av psykisk syke kan komme i jobb

Nitten studier fra forskere i ulike land konkluderer med at praktisk hjelp med å komme ut i jobb kan få få sysselsatt langt flere alvorlig psykisk syke enn i dag, melder NRK.

– Jeg vil si det så sterkt at hvis vi skulle redesignet psykisk helsevern for unge med alvorlige psykiske lidelser, ville vi helt sikkert hatt arbeidsintegrering som en del av pakken, sier seniorforsker og professor Arnstein Mykletun i Folkehelseinstituttet til NRK.

Aktiv jobbhjelp

Behandling i det psykiske helsevern i dag innebærer enten medisinering eller samtalebehandling, eller en kombinasjon av disse. Metoden som forskerne mener vil gjøre en forskjell heter IPS, og innebærer at pasientene får aktiv jobbhjelp parallelt med behandlingen. IPS har tidligere blitt forsøkt, og nå mener Mykletun at tiden er inne for storskala implementering av metoden som et standardtilbud til alvorlig psykisk syke som trenger hjelp til å komme ut i jobb.

– I korte trekk handler det om at en person som ikke har helsebakgrunn eller NAV-bakgrunn, men som kjenner næringslivet, blir integrert i behandlingsteamet. Vedkommende får da oppfølgingsansvar spesifikt med å få folk ut i jobb, sier Mykletun.

Stor norsk studie

Det er tidligere gjennomført en norsk studie finansiert av NAV og Helsedirektoratet, der seks fylker var involvert. Studien som ble omtalt av Aftenposten, er en av de største IPS-studiene på verdensbasis. Over 410 deltakere deltok over en treårs-periode, og studien viste at selv personer med tunge psykiske diagnoser kom seg inn i arbeidslivet.

Jobbstøttetilbud betaler seg selv

Utgangspunktet er svært dårlig. Færre enn én av ti personer med diagnosen schizofreni kommer ut i jobb. Ifølge Helsedirektoratet er antall uføre i aldersgruppen 20–29 år doblet på ti år. De internasjonale forskerne mener at aktiv jobbhjelp kan gi sysselsetting til halvparten av pasientene med alvorlige psykiske lidelser, som schizofreni, bipolare lidelser eller alvorlig depresjon.

Mykletun mener at utfordringen med å gjøre IPS som en del av standardtilbudet i Norge, er at det er uklart om ansvaret ligger hos NAV eller i helsesektoren. Prosjektet blir svært dyrt fordi det vil være én jobbspesialist på femten pasienter, men alternativet er heller ikke billig.

– Det å være på uføretrygd fra man er i tjueårene til man enten går av med alderspensjon eller dør, det er kjempedyrt det også. Det skal bare virke litt for å betale seg selv, sier Mykletun.

(nrk.no)