Du er her

Fysisk tunge jobber øker risikoen for uføretrygd

En ny studie fra NTNU viser at de som har fysisk krevende jobber og ikke er aktive på fritiden, også er de som har størst risiko for å bli uføretrygdet.
Av Redaksjonen
Publisert 03.08.2017 07:01

– Vi fant at hard fysisk aktivitet i arbeidet økte risikoen for uføretrygd, men at fysisk aktivitet på fritiden til en viss grad kunne kompensere for dette, sier Marius Steiro Fimland, forsker ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU til Dagens Medisin.

Han er førsteforfatter på en ny studie som undersøker hvordan ulik grad av fysiske arbeidskrav i jobben påvirker risiko for uføretrygd.

Koblet datamateriale

Studien er publisert i det arbeidsmedisinske tidsskriftet Occupational and Environmental Medicine, og er en videreføring av en tidligere studie fra forskerne ved NTNU, der de undersøkte om fysisk aktivitet på fritiden kunne redusere faren for uføretrygd.

– Vi bruker det samme datamaterialet som i den forrige studien, fra helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag i 1995 til 1997, med deltakere i alderen 20 til 65 år. Disse dataene ble koblet sammen med informasjon fra trygderegisteret, og undersøkt i en elleve-års oppfølgingsperiode. Uføretrygden er både knyttet til muskel- og skjelettplager og psykiske vansker, sier Fimland til Dagens Medisin.

Statiske arbeidsoppgaver

De som også hadde størst risiko for uføretrygd, var de med fysisk krevende jobb som ikke var aktive i fritiden. Den gruppen hadde dobbel så stor risiko som de som hadde stillesittende arbeid, men var aktive på fritiden. 

Forskerne fant en sterkere sammenheng knyttet til uføretrygd på grunn av muskel- og skjelettplager, og ikke på grunn av psykiske plager hos de med en fysisk krevende jobb.

At fysisk aktivitet i arbeid øker risikoen for uføretrygd, men at fysisk aktivitet i fritiden til gjengjeld minsker risikoen for dette, kan høres ut som et paradoks. Fimland forklarer at det finnes en del studier som har funnet negative helsevirkninger av denne typen jobber.

– Ofte er fysisk aktivitet i arbeid karakterisert av statiske og repetitive oppgaver som tunge løft eller ugunstige posisjoner. Fysisk aktivitet på fritiden er derimot preget av dynamiske bevegelser over en kortere periode. Vi ser at uavhengig av hvilken jobb du har, så reduseres risikoen for uføretrygd med 20 til 40 prosent hvis du er fysisk aktiv på fritiden, sier han.

– Viktig å tilrettelegge

Fysisk aktivitet på fritiden kunne imidlertid ikke fullstendig redusere den økte risikoen for uføretrygd ved å ha fysisk krevende arbeid. Fimland påpeker at resultatene viser at det er viktig at arbeidsplasser gjør det de kan for at arbeidet ikke skal gi folk helseplager.

– Det kan de gjøre ved for eksempel å sørge for variasjon i arbeidsoppgavene. Samtidig er det viktig at folk som utvikler helseplager får hjelp til å kunne stå i jobb, for eksempel ved midlertidig tilrettelagt arbeid. Til syvende og sist vil det alltid være et individuelt ansvar å holde seg i form, men det er viktig at denne kunnskapen kommer ut til arbeidstakere.

Stå i arbeid lenger

Fimland forklarer at offisielle anbefalinger foreløpig ikke skiller på fysisk aktivitet i arbeid og fritid.

– Selv om mange tenker at de er fysisk aktive nok gjennom jobben, er det viktig for helsa å være fysisk aktiv på fritiden, sier han og understreker:

– Fysisk aktivitet i arbeid og fritid er faktorer som kan endres og dermed sørge for at folk kan stå i arbeid lenger. Spesielt med tanke på den kommende eldrebølgen er dette viktig for samfunnet.

Studien er finansiert av KLP og Norges forskningsråd.

(dagensmedisin.no)