Du er her

El-ulykker kan gi varige mén

Det er viktig å bli grundig undersøkt av helsepersonell etter alle el-ulykker, for også lette el-lykker kan gi nerveskader som viser seg igjen senere i livet.
Av Redaksjonen
Publisert 08.06.2017 12:50

I fjor ble 416 personer skadet i el-ulykker i Sverige, skriver prevent.se. Tre personer døde i alvorlige el-ulykker. To av de omkomne var linjemontører som fikk strøm gjennom kroppen da de kom i kontakt med en strømførende luftledning under arbeidet. Den tredje var en privatperson som omkom i en el-ulykke i hjemmet. I gjennomsnitt har fire personer omkommet i el-ulykker hvert år i Sverige på 2000-tallet.

Strømgjennomgang vanligst

Den vanligste formen for el-ulykker er strømgjennomgang. Ni av ti el-ulykker var av denne typen. Rapporterte ulykker og uønskede hendelser økte med ca. 20 prosent i fjor. Men det trenger ikke bety at det faktisk skjedde flere ulykker.

Informasjonen når ut  

– Vi tror at det mer handler om at informasjonen når ut. Du skal anmelde og ta kontakt med helsevesenet ved el-ulykker. Kunnskapen om at man kan få problemer som følge av el-ulykker senere i livet har økt, sier Lars Jansson i det svenske Elsäkerhetsverket.

I rapporten vises det til en studie gjort av forskeren Lisa Rådman ved Universitetssykehuset i Örebro. Hun undersøkte yrkesaktive elektrikere for å finne de som hadde vært utsatt for el-ulykker. Deretter gransket hun nærmere disse elektrikerne og omstendighetene rundt ulykkene.

Fingre, hender og armer utsatt

Nesten alle som rammes av strømgjennomgang, hadde fått strøm gjennom fingre, hender og armer. Som oftest hadde strømgjennomgangen skadet de minste nervetrådene. Smerte, nedsatt følelse og svakhet i musklene var de vanligste symptomene. Omkring tre prosent av de elektrikerne som skadet seg i el-ulykker, hadde fortsatt symptomer ni år etter ulykkeshendelsen.

Krever grundige undersøkelser

– De som oppsøker helsevesenet etter en el-ulykke, blir som regel undersøkt grundig, sier Lars Jansson.

– Men det finnes også eksempler på at personer har blitt sendt hjem rett etter en EKG-undersøkelse, og det er ikke bra. Alle i helsesektoren har dessverre ikke full oversikt over denne risikoen. Den som er rammet av en el-ulykke, bør bli på sykehuset en stund for å bli grundig undersøkt, sier Jansson. Selv mindre ulykker som tilsynelatende ikke virker så alvorlige, kan gi senskader.

Svak sikkerhetskultur

Studien avdekket også svakheter i sikkerhetskulturen, som fører til at ikke alle arbeidsrelaterte el-ulykker bli rapportert inn til Arbetsmiljöverket. Sju av ti slike ulykker som førte til sykefravær i fjor, skyldes at de arbeidet feil. For eksempel koblet de ikke ut strømmen før de begynte å jobbe, eller de sjekket ikke om strømmen var slått av.

– Kunnskapsmangel er ikke forklaringen, mener Jansson.

– Det er alfa og omega å måle spenningen før du går inn og jobber, det vet alle som arbeider med elektrisitet. Det verste i verden er uttrykket: – Jeg skal bare.

Enkelte som blir utsatt for strømulykker, vil ikke fortelle det til arbeidsgiveren.

– De synes at det er litt pinlig. Dersom de får strøm i seg, vet de at de har gjort noe feil. Da må kulturen på arbeidsplassen endres, sier Lars Jansson.

(prevent.se)

Faktaboks

El-ulykker i Sverige

Du kan lese hele rapporten om el-ulykker i Sverige i 2016 her.