Du er her

Bør norsk politi ha kroppskamera?

I flere land har politiet for lengst tatt i bruk kroppskamera. Nå vurderes det om norsk politi er klare for det samme.
Av Redaksjonen
Publisert 17.09.2019 09:57

Forsker Joshua Phelps og politioverbetjent Trond Kyrre Simensen ved Politihøgskolen har studert nytten og begrensningene av kroppskamera i politiet. Dette er første gang forskere har vurdert internasjonal forskning og erfaringer knyttet til kroppskamera i norsk politiarbeid.

Et kroppskamera festes på politibetjentens uniform, og tar opptak under oppdragene som politiet er på.

Spesielt nyttig for å dokumentere oppdrag og sikre bevis

Et kroppskamera gir mulighet til å dokumentere politiarbeid på nye måter, og videoopptakene kan brukes av politiet selv til forbedring.

Forfatterne trekker frem at politiet oftere enn før filmes av andre, og at politibetjenter uttrykker et behov for å kunne belyse hendelsen fra sin side og ikke kun gjennom tilfeldige videosnutter folk som var til stede.

– Opptak fra et kroppskamera kan åpenbart også være viktige bevis i en rettsak. I tillegg kan det lette betydelig på politiets rapportskriving, som vi vet tar mye tid, forklarer Simensen.

Evaluering av hendelser og forskning

Mange av politiets oppdrag blir gjenstand for diskusjon og debatt. Hvis politiets handlinger dokumenteres på video, kan man gå tilbake og se på hvordan hendelsen artet seg. En tydelig fordel med kroppskamera er derfor knyttet til utdanning, opplæring og forskning.

– Opptak fra felten gir god mulighet til å evaluere en hendelse ved å se hva som var bra og dårlig i etterkant. Opptakene kan også gi forskere tilgang til materiale som til nå har vært vanskelig å få tilgang til, sier Phelps.

Må tenke seg godt om før man tar det i bruk

De understreker at med en gang politiet utstyret med kroppskamera, blir det vanskelig å fjerne det igjen. De anbefaler derfor at norsk politi har en forsiktig og gjennomtenkt tilnærming til bruk av kroppskamera.

– Innføring av kroppskamera i politiet er ikke uproblematisk. Bruken av kroppskamera kan på den ene siden bidra til mer åpenhet om politiets virke. Men mange situasjoner som politiet håndterer vil kunne fremstå som voldsomme for vanlige folk, og det er ikke utenkelig at dette også kan føre til mindre legitimitet og tillit, forklarer de.  

De forklarer at det også er mange situasjoner som politiet håndterer hvor bruk av kroppskamera kan være vanskelig – som ved sykdom og vold i nære relasjoner.

Forskerne mener derfor at det må etableres overordnete regler.

– Når kroppskameraet skal være på, og hvem som bestemmer bruken av det er spesielt avgjørende. Dette må på plass før dette vurderes innført i norsk politi, avslutter de.

«Det digitale er et hurtigtog!»

Forskerne er medforfattere i den nye boken «Det digitale er et hurtigtog» som handler om politiets bruk av ny teknologi. Boken er utgitt av Fagbokforlaget. Den lanseres på Politihøgskolens bibliotek torsdag 19.09

«Det digitale er et hurtigtog» er skrevet av forskere tilknyttet forskergruppen «Politiet i et digitalisert samfunn» ved Politihøgskolen.

Boken er spesielt relevant for politistudenter, politiansatte, påtalemyndigheten, akademikere – og alle andre som synes digitalt politiarbeid er spennende.

(Pressemelding fra NTB Info/Politihøgskolen)