Du er her

Annenhver nordmann plaget av musesyke

Til tross for at åtte av ti norske arbeidstakere oppgir at de vet hvordan de kan forebygge smerter som følge av pc-bruk, er likevel halvparten av oss plaget med slike smerter.
Av Jan Tveita
Publisert 29.05.2007 07:00

Dette viser en ny undersøkelse gjennomført blant nordmenn som bruker pc på jobb. Samtidig er det nærmere 40 prosent som ikke foretar seg noe for å bli kvitt ubehaget.

Tar ikke plagene på alvor raskt nok

- Det er interessant å se at det er nordmenn som har best kunnskap om forebygging av pc-relaterte plager i Skandinavia, men dessverre kan det virke som om vi ikke tar plagene på alvor før vi har utviklet mer eller mindre kroniske lidelser som musesyke. Vi ser likevel en økende interesse for ergonomiske produkter i markedet, sier Lise Ødgren, daglig leder i Contour Design Norge.

Ikke nok med teoretisk kunnskap

Til tross for dette viser tallene at det ikke er tilstrekkelig med teoretisk kunnskap. Annenhver pc-bruker i Norge har plager som følge av bruken. - Dette er det høyeste tallet i Skandinavia, og antallet har økt med to prosent siden i fjor. Det er også verdt å merke seg at til tross for at kunnskapen er god hos enkelte, har hver femte arbeidstaker minimal eller ingen kunnskap om forebyggelse, fortsetter Ødgren.

Mange har langvarige smerter

Blant dem som har smerter har en tredel fått behandling mens 29 prosent har fått nytt datautstyr. 4 av 10 har ikke foretatt seg noe som helst. Samtidig viser tallene at 43 prosent går med plagene i ett år eller mer.

Museplager kan bli kroniske

- Det er bekymringsfullt at så mange som 38 prosent ikke gjør noe for å bli kvitt smertene. I tillegg er ett år - eller lenger - svært lang tid å være plaget av musesmerter. Dersom du ikke får behandling, nytt arbeidsutstyr eller tilpasset arbeidssituasjon, kan smertene resultere i kroniske lidelser. Dette er lite gunstig, da det går ut over kvaliteten i hverdagen, også langt ut over arbeidssituasjonen.

Flere gjør noe 

Det positive må være at det i år er to prosent flere som gjør noe enn i fjor, men vi har likevel en lang vei å gå, sier Lise Ødgren.