Du er her

78 000 får ikke innpass i arbeidslivet

I år skal delmål 2 i IA-avtalen revitaliseres, skal vi tro arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. Det blir ingen lett jobb, legger hun til.
Av Jan Tveita
Publisert 31.01.2012 13:10

Vi tror henne så gjerne. Det dreier seg om 78 000 mennesker i yrkesaktiv alder som ønsker å jobbe mer, men som ikke slipper inn i arbeidslivet.

Hvem snakker vi om? Jo, det dreier seg om alle dem vi til daglig kaller funksjonshemmede, voksne mennesker som representerer et bredt spekter av interesser, evner og anlegg, akkurat som oss andre såkalte funksjonsfriske. Fellesnevneren for de funksjonshemmede er at de ønsker å jobbe mer – uten å få sjansen til å slippe til. Sysselsettingsgraden blant dem er 42 prosent, ifølge arbeidsministeren. 22 000 er under 30 år, og antallet øker, noe som er foruroligende. Vi vet alle at terskelen inn i arbeidslivet blir høyere jo flere år du må vente på å begynne i den første jobben. I verste fall får du aldri innpass, noe som betyr et tapt arbeidsliv for dem som går gjennom en utdanning, men som aldri kommer i jobb.

Årsakene til at tilstandene er slik, kan vi diskutere i det uendelige. Forskere peker på våre holdninger til funksjonshemmede, kostnader knyttet til at de skal delta i arbeidslivet, varierende produktivitet og mangel på informasjon.

Mye av motstanden fra arbeidsgivere er basert på fordommer og for dårlig informasjon. Det er som oftest ikke så krevende som vi tror å tilrettelegge forholdene på arbeidsplassen for et menneske med funksjonshemninger. Et annet viktig poeng: En medarbeider med en funksjonshemning kan representere en stor ressurs på arbeidsplassen.

Les om Kenneth Litleskare og K-Team i dette nummer av HMS-magasinet, så forstår du hva vi mener!

Denne lederartikkelen er hentet fra HMS-magasinet 1/2012- Skriv inn dine kommentarer nedenfor.

Du kan bestille abonnement på HMS-magasinet her,

- eller laste ned enkeltutgaver her.

"