Du er her

3000 får kols av farlige stoffer på jobben

Hvert år får 3000 nordmenn kols i forbindelse med jobb, og om lag 200 personer dør av sykdommen årlig. 10–15 prosent av alle astmatilfeller som oppstår i voksen alder, skyldes eksponeringer på jobb.
Av Redaksjonen
Publisert 03.09.2018 14:30

Mange arbeidsgivere tar for lett på risikoen som kjemikalier utgjør, mener Arbeidstilsynet.

– Farlige stoffer på arbeidsplassen blir ikke tilstrekkelig tatt på alvor av arbeidsgivere, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Langt flere menn

Det anslås at 220 nordmenn får kreft hvert år på grunn av farlige kjemikalier på arbeidsplassen. Dette gjelder langt flere menn enn kvinner. Hele 20 prosent av alle tilfeller av lungekreft skyldes arbeidet.

– Dette er svært alvorlige tall. Mange arbeidsgivere vet ikke at sykdommene som rammer ansatte skyldes farlige stoffer i det daglige arbeidet, påpeker Vollheim.

Hvert år blir nemlig en stor andel av norske arbeidstakere utsatt for kjemikalier. Mange av disse stoffene kan være helseskadelige – på kort eller lang sikt.

– På jobb kan det være vanskelig å se hva en arbeidstaker utsettes for eller virkningene av kjemikalier. Det kan ta flere tiår fra man har pustet inn eller vært i kontakt med stoffene til en kreftsykdom oppstår, forklarer hun.

Europeisk kampanje

Arbeidstilsynet registrerer at mange virksomheter tar for lett på den risikoen som farlige stoffer utgjør. Derfor jobbes det nå med å øke bevisstheten på dette området. I Norge er arbeid med slike stoffer regulert i arbeidsmiljøforskriftene.

Den europeiske kampanjen «Gode arbeidsplasser håndterer farlige stoffer» skal bidra til at flere virksomheter jobber systematisk med å forebygge skader og sykdom.

– Selv om man ikke jobber i en kjemikaliebedrift, er det en risiko for å bli utsatt for kjemikalier. Det kan skyldes at farlige stoffer som gass, væske, støv og røyk ikke er en del av kjernevirksomheten. Da er det heller ikke lett å være oppmerksom på alvoret, sier Vollheim.

Følger ikke rutiner

Rutiner for godt HMS-arbeid er en mangelvare ved en del arbeidsplasser, ifølge direktøren i Arbeidstilsynet. Et problem er også at rutinene ikke følges opp og at kunnskapen ikke blir videreført til nye og unge arbeidstakere. Dette gjelder for eksempel asbest, som lenge har vært kjent som helseskadelig.

– Unge kan bli utsatt for en unødvendig og ulovlig risiko ved renovering av gamle bygg, selv om praksisen er god ved mange virksomheter i bygg- og anleggsbransjen. Vi ser at yngre arbeidstakere gjerne mangler både kunnskap om helsefare og rutiner for å håndtere asbest, sier Vollheim.

– Arbeidet med å forebygge må foregå systematisk og kontinuerlig. Ikke i rykk og napp, påpeker hun.

Arbeidsgivers ansvar

Det er arbeidsgiver som har ansvar for at ingen blir eksponert for stoffer som kan føre til helseskade.

–Det må jobbes systematisk med tiltak for å redusere eller fjerne farlige stoffer, og ansatte må få god opplæring og informasjon om stoffer de utsettes for og risikoen for helseskade - både på kort og lang sikt, understreker Arbeidstilsynets direktør.

Hvis det ikke er mulig å fjerne stoffene helt, må arbeidsplassen ha riktig ventilasjon, og arbeidsgiver må sørge for at arbeidstakerne både får opplæring i bruk og at de bruker tilpasset personlig verneutstyr.

– Det er lettere å følge rutiner når man har kunnskap om risikoen og skjønner alvoret, sier Vollheim.

(ANB)